Jærbladet er for jærbuer - fastboende eller utflytta. Her vil folk lese om lokale ting. Derfor lar jeg landslaget være i fred, selv om det også opptar jærbuen.
I dag har jeg ikke noe valg, det må handle om Bryne FK.

Det går opp og ned her i verden, men at Bryne skulle falle så lavt på så kort tid, er nesten som en skulle tro at klubben var en aksjeklubb og ikke en fotballklubb. «Aksjen» stod høyt i kurs i november/desember i fjor. Alt lå til rette for en videre positiv kursutvikling.

En kan overføre det til landbruket: Den beste kua er inseminert med den beste stuten; det er bare til å glede seg. Men ni måneder senere er det ingen tegn til kalv, kua er tom, ingen melk, slaktehuset neste.
Det gikk ikke slik det skulle, og slik har det vært med Bryne også.

Publikumstallet krymper, det er stusselig på Bryne stadion. Ikke det at folk ikke bryr seg, for det gjør de fleste, det merker jeg flere ganger hver dag. Potetkjøpere prater ikke om Kerrs Pink og Pimpernell, de prater om Bryne.

Nylig var Norges Fotballforbund på Bryne-besøk. Konklusjonen var at Bryne stadion ligger i respirator, det til tros for at Ivar er verdens beste vaktmester.

Mange Bryne-tilhengere har gitt opp, forhåpentligvis midlertidig. Men det er skummelt. Det er lettere å miste en tilhenger enn å vinne den tilbake.

Det har vært litt berg og dalbane med Bryne FK. Vi lå med brukket rygg etter nedrykket i 2003, da vi faktisk rykket ned to divisjoner på to måneder! Men vi reiste oss mesterlig ved å gi lokale spillere sjansen, og folk trykket Bryne-laget anno 2004 og 2005 til sitt bryst.

Problemet har vært når vi skal ta «det siste skrittet». Da har vi feilet. Vi har ikke vært flinke nok, enkelt og greit, og da tenker jeg på valg av spillere som skal gi oss det lille ekstra for å rykke opp i tippeligaen igjen. Aldri har dette vært så tydelig som i år.

Finnes det noe lys i tunnelen? Joda, det gjør det selvfølgelig. Vi må bare redde plassen vår i adeccoligaen, lære av de feil veivalg vi har gjort, bli enig med oss selv hvordan vi vil ha klubben og gjøre noen veivalg slik at vi kommer inn på sporet igjen.

Per i dag ser framtiden vanskelig ut for Bryne FK, hvis en kun ser på Jæren Arena-kollapset og på a-lagets prestasjoner. Men jærbuen er ikke kjent for å gi opp. En liten glød i form av en idé, en person, en Paul Oyuga, en (jeg fant en på lokalsport.no) eller flere lokale spillere som slår til, kan være nok til å sette i gang oppturen, slik at vi igjen kan være stolt av å holde med Bryne.

Søndag kommer bunnlaget Hødd til Bryne. Fallhøyden er enorm.
Hvem våger å komme og se?