Historien om Inger-Tone U. Shin er etter hvert velkjent, etter at den først ble grundig dokumentert i Stavanger Aftenblad. Fram til hun var 13 år, bodde Shin på et barnehjem i Seoul i Sør-Korea. Da ble hun hentet til Norge av et velstående ektepar fra Varhaug.

Ulovlig

Ekteparet, som to ganger tidligere hadde fått avslag på søknad om å få adoptere, tok henne inn i landet på turistvisum. Senere fikk de status som fosterhjem, før de i 1984 adopterte henne formelt.

Shin var over 30 år gammel da hun oppdaget at hun hadde blitt tatt ulovlig inn i landet.

Shins møte med Varhaug og tilværelsen der ble alt annet enn lett. Shin har fortalt at hun opplevde ekteparet som strenge og kontrollerende, og at de truet med å sende henne tilbake til Sør-Korea om hun ikke oppførte seg som de ville.

– Ofte ble jeg fortalt at de hadde gjort så mye for meg og at jeg burde være takknemlig. At de hadde «reddet» meg fra barnehjemmet i Korea. Men det stemte jo ikke, har Shin tidligere fortalt til Jærbladet.

I 1997 anmeldte hun adoptivfaren for incest. Anmeldelsen ble henlagt, fordi den etter reglene på den tiden var foreldet.

Året etterpå ble hun tilkjent 100.000 kroner i voldsoffererstatning for forholdet.

Arvet minimalt

Ekteparet som adopterte henne hadde en framtredende posisjon i lokalsamfunnet. De var også velstående.

Da Stavanger Aftenblad for snart et år siden fortalte Shins historie, skreiv de at adoptivfaren hennes ikke etterlot seg et testamente. I utgangspunktet skulle Shin, etter regelverket, ha arvet halvparten. Adoptivmoren hennes tilbød henne en langt lavere sum: 1,2 millioner kroner.

Shin takket til slutt ja til dette tilbudet, heller enn å vente på langtrukne juridiske prosesser som kunne ha gått begge veier.

Til Jærbladet forteller Shin at da hun anmeldte adoptivfaren for incest, og senere også begynte å grave i ulovlighetene rundt hennes egen adopsjon, sa adoptivmoren at hun ville gjøre henne arveløs.

Da adoptivmoren døde i 2020, etterlot hun seg et testamente. Shin arvet ingenting, ut over pliktdelsarven, det vil si et minstebeløp som arveloven sier etterkommere uansett har krav på når en foresatt dør.

For Shin utgjorde pliktdelsarven om lag 1,5 million kroner.

Resten av formuen, til sammen flere millioner kroner, samt eiendommer, også de verdt millioner av kroner, gikk til venner av adoptivmoren, samt en slektning, og noen frivillige lag og organisasjoner.

– Jeg hadde ikke et ord jeg skulle ha sagt, sier Shin.

Fikk regning

I slutten av juli 2022 tok arveoppgjøret en ny, ubehagelig vending for henne. Da dukket det opp et brev fra Skatteetaten i postkassen.

Da adoptivmoren døde, etterlot hun seg nemlig en ubetalt regning på 5113 kroner. Adoptivmoren hadde betalt restskatten og forskuddsskatt for seint. Ettersom adoptivmoren nå er død, var det Shin som fikk regningen for forsinkelsesrentene.

For Shin er det et slag i ansiktet.

– Jeg har prøvd å legge alt bak meg, men jeg blir stadig minnet om det på nytt, sier hun.

Selv om hun synes 5.000 kroner er et høyt beløp, handler det ikke primært om pengene.

– Det er urettferdig. Det er et urettferdig system. Jeg ønsker ikke å betale dette. Det er ikke riktig at jeg arver regningen og så skal andre arve for millioner, sier hun.

Privat skifte

Seksjonssjef Gunn Åse Albinson i Skatteetaten sier at hun ikke kan kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag sier hun at dersom et bo skiftes privat, må minst én av de myndige arvingene foreta seg ansvaret for den avdødes forpliktelser, herunder gjeld.

– De som påtar seg ansvaret er fullt og solidarisk ansvarlige overfor kreditorene. Dette framgår av arveloven. Av denne grunn kan Skatteetaten være en kreditor, på samme måte som andre kreditorer, sier Albinson.

Privat skifte er den vanligste måten å gjøre opp etter avdøde på. Et annet alternativ er offentlig skifte. Da oppnevner tingretten en bostyrer. Minst én av arvingene må skriftlig be tingretten om å åpne et privat skifte.

Seksjonssjefen ønsker ikke å kommentere Shins utsagn om at systemet ikke er rettferdig.

– Skatteetaten forvalter skatte- og avgiftsreglene og kan ikke kommentere arveloven, sier Albinson.