Et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Jærmuseet var bakgrunnen for utfarten til Vigre natur- og frilufts barnehage.

– Vi håper dette skal bli til en bok om vekster i naturen som er spiselige – spesielt her på Jæren, sier Ove Bergersen, norsklærer på barnehagelærerutdanningen ved UiS

Den boka vil de skal bli til et verktøy som barna kan bruke sammen og i lag med de voksne.

– En ting er å vite hva som er spiselig, men hvordan spiser vi det og hva kan vi spise av det vi finner? Det vil vi lære barna tidlig. Jæren er jo kjent for jordbruk, men det er så mye mer enn det. Hva kan vi finne av ville vekster – ikke bare det du må plante selv, spør Elin Flattum Nilsen, pedagogisk leder i Vigre natur- og friluftsbarnehage.

Havsalat og tang

Nede ved sjøen på Obrestad fyr legges vekster fra sjøen fram for inspisering, mens marinbiolog Nils Arnt Nilsen engasjert forklarer hva barna har funnet. Havsalat, Kvann, Sukkertare og Blæretang er eksempel på matplanter i fjæra (se faktaboks).

Mange nysgjerrige blikk rettes mot det noe utradisjonelle, eller for så vidt veldig tradisjonelle, måltidet. Philip Vigre og Julia Njærheim tar noen smaksprøver.

– Den var god, er dommen.

Førsteamanuensis på barnehagelærerutdanningen, Kristin Grøsvik, er glad for at barna tidlig får grunnleggende informasjon om spiselige vekster.

– Barna her har vært veldig åpne, interesserte og nysgjerrige. Det er de som har plukket med seg alt av vekstene vi har her, sier hun.

– Er det mangel på kunnskap om hva vi kan spise i naturen?

– Ja, det synes jeg. Vi har studenter som ikke vet hva de vanligste artene er. De vet kanskje om blåskjell og gran, siden man ser det i butikken og kjenner det igjen.

Engasjert og nysgjerrig

Norsklærer Ove Bergersen er interessert i å høre barnas tanker om natur og miljø, men mener også at han kan lære av språket ungene bruker.

– Det er ved å ha gode samtaler med barn at både de og oss voksne kan lære noe. De kan få lov til å bli engasjert og være nysgjerrige på ting i naturen, så er det interessant for oss å høre deres tanker om hvordan ting henger sammen, og ikke bare hva vekstene er og om vi kan spise dem. Jeg jobber egentlig med barnehage som språkmiljø, og da er det viktig å finne ting som interesserer barna, som de kan være med å utforske selv, forklarer Bergersen.

Grøsvik tror også barna drar nytte av det, og at det kan være med å berike språket med alle de forskjellige navnene på vekstene.

Styrer i Vigre natur- og frilufts barnehage, Gerd Helene Gausland, beskriver prosjektet som at de «prøver å legge til rette for barnas undring og perspektiver og lytte til naturen. Hvordan forestiller barna seg hva som skjer i naturen. Tenker man mennesker i naturen eller mennesker over naturen og hva er det som er bærekraftig i forhold til dette?»

Det er en tur og et prosjekt med mye faglig innhold, men Elin Flattum Nilsen fra barnehagen legger til at hun synes det er spesielt gøy med slike ekspedisjoner.

– Det er så kjekt å se barna løpe rundt å undersøke, og vi lar dem gjøre det. De skal selvsagt være trygge, men må samtidig få lov til å kjenne på ting, klarte og skaffe egne inntrykk.

Så gjenstår det å se om de finner svarene på spørsmålene. En fin tur langs jærkysten ble det i alle tilfeller, og sannsynligvis en bok.