Borghild var en dyktig pedagog. Hun var framsynt og «revolusjonerende» da hun som ung, gift lærer kom inn i et fast etablert, konservativt miljø på Bryne skule. Ei åtte år gammel jente fikk Borghild som ny lærer i 2. klasse og ble, som resten av klassen, veldig glad i denne unge, gilde, flotte dama. Men jenta fant forandringen så stor, at hun måtte «rettlede» Borghild om hvordan det var på Bryne skule. Dette husket Borghild da de møttes igjen etter mange år, etter at jenta selv hadde blitt pensjonist, og hun koste seg med minnet.

Borghild hadde sterk yrkesstolthet og glede over arbeidet i skolen. Som leder i undervisningsinspektør-stilling var hun fleksibel og diplomatisk. Hennes dør var alltid åpen, hun var en god støtte for personalet. Hun hadde stor omsorg for både personale og elever, og hun var høyt respektert av alle. Elevene var veldig glade i henne, hun omtales til stadighet som en gild og flink lærer. Hun hadde ordet i sin makt og var en god taler. Men selv om hun elsket jobben sin, var familien, Per og barna, hennes grunnpilar. Borghild var også modig, det viste hun da hun i godt voksen alder reiste alene til Singapore.

Borghild var dame til fingerspissen. Alltid velsoignert, elegant og velfrisert. Også da vi besøkte henne på Bryneheimen i hennes siste år, satt hun som liten dronning i stolen sin. Det var klasse over Borghild livet ut.

Vi tenker tilbake på tiden vi hadde sammen med Borghild med glede, og lyser fred over hennes minne.