– Jeg liker det originale maleriet veldig godt, og da jeg så symbolismen i det Zoriana hadde malt, ble jeg rørt, forteller Ragnvald Wernøe.

Ser man nærmere på sjalet til piken i maleriet til Zoriana kan man se at det er malt med de ukrainske fargene. Blått og gult.

Bildet ble malt mens Zoriana deltok på Ung i juli, som Wernøe er med på å arrangere.

– Jeg hadde lyst til å male noe fordi vennen min satte seg ned for å gjøre det, forteller Zoriana.

Hun forklarer at hun også liker det originale bildet, og tenkte derfor at det var et motiv hun hadde lyst å prøve seg på.

– Fargene på det originale maleriet er lik de ukrainske, jeg tenkte derfor det ville være gøy å gjøre motivet litt til mitt eget, samtidig som det ble symbolsk, forklarer hun.

Man skulle kanskje ikke tro det, men dette bilde er det første Zoriana har malt med akrylmaling.

– Da jeg så henne holde på med bildet, var jeg ganske rett fram og spurte om jeg kunne få kjøpe det, forteller Wernøe.

– Det var ganske uventet, jeg hadde ikke sett for meg at han hadde lyst på det, men det er jo veldig hyggelig, sier Zoriana.

Wernøe forklarer at han vil henge bildet opp på kontoret sitt som et minne.

Vil bli arkitekt

Selv om Zoriana ikke hadde malt med akrylmaling før, er hun ikke helt ny til kunst.

– Foreldrene mine er malere, så det ligger nok litt i familien, forteller hun.

Selv har hun et ønske om å studere arkitektur, men den drømmen ble satt på vent da krigen brøt ut i Ukraina.

– Jeg fikk ikke tatt den siste eksamenen min på videregående i Ukraina, men det ble arrangert muligheter for ukrainere til å ta denne eksamen i andre land på grunn av krigen.

Hun søkte derfor opp om det var mulig for henne å ta eksamenen hun manglet i Norge. Noe det ikke var.

– På grunn av dette mistet jeg sjansen til å ta den i år, og kan derfor ikke søke meg videre på universitet, sier Zoriana.

Selv om krigen disse planene for henne, virker ikke Zoriana motløs. Hun har nemlig tenkt å ta noen fag i Stavanger hvor de tilbyr fagene på engelsk.

– Kanskje jeg kan søke meg inn på arkitektur etter hvert når jeg får fullført videregående. I hovedsak hadde jeg lyst å studere i Polen, men kanskje jeg nå kommer til å se i Norge, det har jeg ikke bestemt meg for.

Snakker fem språk

Anastasiia (18) er også fra Ukraina. Hun og Zoriana hadde ikke kjennskap til hverandre før de møttes på Ung i juli hvor Anastasiia jobber. Den ukrainske 18-åringen snakker nemlig fem språk, noe Wernøe så nytte i.

– Vi trengte en tolk på Ung i juli siden det er flere som snakker forskjellige språk. Da vi fikk høre at Anastasiia kunne snakke så mange språk, ble hun tilbudt å jobbe sammen med oss.

– Jeg kan snakke engelsk, fransk, ukrainsk, russisk, også holder jeg på å lære meg kinesisk nå, smiler hun litt beskjedent.

Selv var hun bare en gjest som kom innom i juli for å delta på aktivitetene som de fleste unge har gjort.

– Det er veldig gøy at språkkunnskapene mine kan komme til nytte. Det er lidenskapen min, og jeg har et ønske om å bli tolk, forteller hun.

Anastasiia var allerede student med et universitet øst i Ukraina da krigen brøt ut. Nå skal hun starte sitt andre år med språkstudier.

– Selv om universitetet er i Ukraina kan jeg studere på nett. Det er ikke noe problem ettersom det meste var på nett fra før av på grunn av korona, forklarer hun.

Hun har også et ønske om å ta enkeltfag ved Universitetet i Stavanger etter hvert.

Vet ikke hvor hun ender opp

Selv om Anastasiia forteller at hun ønsker å ta fag i Stavanger, er det ikke sikkert hun får gjort det.

– Myndighetene prøver nå å finne en permanent kommune til meg. Jeg har sagt til dem at jeg ønsker at det skal være i nærheten til Stavanger siden jeg har lyst å ta fag der, men dessverre bestemmer jeg ikke dette.

Å bare sitte og vente uten å vite hvor man ender opp i landet vil Anastasiia beskrive som rart.

– Jeg bodde sammen med familien min i samme hus som andre i Ukrainere, men på grunn av plassmangel bestemte vi oss for å dra videre. Vi visste ingenting annet enn at Norge tok imot flyktninger.

Hun forteller videre at da de kom til Oslo ble de først sendt på et hotell før de ble kjørt til et mottak, før så å få plass på Hå mottakssenter hvor hun nå venter på neste sted å bo.

I motsetning til Anastasiia, har Zoriana ikke bodd på et mottak.

– Jeg kom til Norge i midten av mars i år. Vi hadde da kjørt fra Polen som var vårt første stoppested etter vi forlot Ukraina.

Hun forklarer videre at de fikk hjelp til å finne et sted å bo gjennom bekjente, og det er derfor hun bor i en leilighet i stede for mottakssenteret. Dette gjør også at Zoriana ikke trenger å bekymre seg for å bli sendt til et helt nytt sted.