For noen ventet bare skuffelse da svaret kom fra Samordna Opptak onsdag 20. juli. Mens hos andre sto jubelen i taket.

Én av dem som smiler fra øre til øre, er Dis Berg Våga fra Bryne. For henne har politidrømmen endelig gått i oppfyllelse, og til høsten begynner hun på politihøyskolen i Bodø.

Dis har drømt om å bli politi siden hun var liten, og selv om det å komme inn på drømmestudiet har tatt litt tid, har hun aldri tenkt tanken om å bli noe annet.

Søkt flere ganger

Dette året er nemlig den tredje gangen Dis søker seg inn til politistudiet.

De to siste årene har det vært korona-opptak uten fysiske tester og gruppeintervjuer, som er vanlig for studier som politi. På grunn av dette har snittet steget betraktelig, og dermed blitt for høyt for Dis.

Men i år var det igjen vanlig opptak, og hun klarte å kjempe seg til en studieplass i Bodø. Endelig klaffet det.

– Alle gode ting er tre, er det ikke det de sier, ler den fornøyde 23-åringen.

Den ordinære poenggrensen til politihøyskolen i Bodø var i år 50.0.

Gledestårer

Onsdag 20. juli tikker det inn en melding fra en kompis om at svaret har kommet.

Dis, som nå bor i Oslo, er på jobb på Kiwi og tar med seg to kollegaer inn på kontoret for å sjekke svaret.

– Hjertet banket utrolig fort, og jeg ble nesten litt kvalm og uvel. Først så jeg at jeg hadde fått tilbud om plass på venteliste i Oslo og Stavern, og tenkte at det kom til å bli enda et år på venteliste. Men så skrek hun ene kollegaen min plutselig og så ser jeg at jeg har fått plass i Bodø. Jeg brast ut i gledestårer og ringte rett til mamma.

Dis beskriver det som en lykke ut av en annen dimensjon, og hun sliter fremdeles med å sove om nettene fordi hun gleder seg sånn til skolestart.

– Det føles helt uvirkelig.

På TikTok har hun delt en video som viser reaksjonen hennes i det hun og de to kollegaene finner ut at hun har kommet inn.

Se videoen her:

Skifter til psykologi

En annen som i disse dager kan puste lettet ut er Bjørghild Espeland Wold fra Nærbø. Hun har tidligere studert klassisk sang, men fant ut at studiet ikke var noe for henne. Dermed blir det å være klassisk sanger nå en hobby.

I motsetning til Dis har ikke Bjørghild et klart drømmestudie, og har derfor vært innom flere muligheter. Men valget falt til slutt på psykologi.

– Jeg er veldig glad i å lese faglitteratur, og bestemte meg for å studere noe av det jeg er aller mest interessert i, som er psykologi og filosofi.

Kom inn på andrevalget

Bjørghild hadde satt profesjonsstudiet, som er et femårig studie for å bli psykolog, på første plass. Men hun visste at snittet var for høyt til at hun kunne komme inn ved første opptak.

– Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å komme inn, men det skader jo ikke å prøve. Nå er jeg i det minste på ventelisten, sier Bjørghild.

Til høsten skal hun dermed begynne på en bachelor i psykologi i Tromsø. Og er vel så fornøyd med å komme inn på andrevalget.

– Den eneste forskjellen er at ved å gå den veien jeg tar nå, kan man ikke bli psykolog. Men det er mange spennende jobber innen psykologi. Jeg må egentlig bare se hvordan studiet blir og om jeg trives. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil bli. Jeg er fremdeles ung, så jeg stresses ikke noe med det, forteller 21-åringen.

Det å få svaret på hvilket studie hun har kommet inn på forteller Bjørghild er en lettelse. Selv om det ble som hun hadde forventet, er det godt å endelig ha et konkret svar.

– Nå vet jeg hva jeg skal til høsten og kan begynne å planlegge.

Den ordinære poenggrensen til bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø var i år 40.3.

Les også

Mathias (22) flytta huset 33 kilometer og pussar opp for harde livet. Bjørghild (21) sa ja til å gifta seg med han – mot eit løfte om at dei ikkje skal flytta inn

Opptaket 2022

Søndag 24. juli gikk fristen for å svare på studietilbudet ut. Mandag 25. juli er tallene for årets opptak klare.

I en pressemelding på Regjeringen sine hjemmesider kommer det frem at flere har kommet inn på førstevalget sitt enn noensinne før. Samtidig står langt færre søkere uten studietilbud.

121 198 personer har søkt på studier ved universitet og høyskoler i 2022, av dem har 105 216 fått tilbud om studieplass. Dette viser tall fra Samordna opptak mandag.

Av de 105 216 som har fått tilbud om studieplass, har 64 744 søkere fått tilbud om førsteønske. Det vil si at 53,4 prosent av alle kvalifiserte søkere i år har fått tilbud om førstevalget sitt.

– Arbeidsledigheten er rekordlav, og verden har åpnet opp igjen. Det ser vi igjen i søkertallene, som nå er tilbake på nivåene fra før pandemien. Over halvparten av alle kvalifiserte søkere har kommet inn på førstevalget sitt i år. Og det er veldig få søkere som ikke får tilbud i det hele tatt. Det viser at vi har et studietilbud som treffer søkerne, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i pressemeldingen.

Fakta om opptaket til høyere utdanning 2022

  • I år er det 121 198 kvalifiserte søkere, mot 137 994 i 2021. Antallet i år er på nivå med siste året før pandemien (2019), da det var 121 018 kvalifiserte søkere.

  • 105 216 søkere har fått tilbud om studieplass, mot 110 119 i 2021.
    I det siste året før pandemien (2019) var det 99 319 søkere som fikk tilbud om plass.
  • Via Samordna opptak tilbyr nå universiteter og høyskoler 62 500 studieplasser. Dette er en økning på 643 studieplasser fra i fjor.

  • Av årets søkere har 64 744 fått tilbud på sitt førstevalg. 53,4 prosent av alle kvalifiserte søkere fikk i år tilbud om førstevalget sitt.

  • I 2021 var det 20,2 prosent av kvalifiserte søkere som ikke fikk tilbud, i år er det 13,2 prosent.

  • Søkerne konkurrerer enten i førstegangsvitnemålskvoten eller i ordinær kvote. I førstegangsvitnemålskvoten er det i år søkere som gikk ut av videregående de tre siste årene. Dette er de såkalte «koronakullene», som har fått avlyst eksamen minst i ett år. Søkere i ordinær kvote konkurrerer altså ikke i samme kvote som «koronakullene» i år.

  • Det er fortsatt ledige studieplasser. Det har vært mulig å søke på ledige studieplasser siden onsdag 20. juli klokken 09.

  • Kjønnsfordeling: 60,7 prosent av tilbudene fra utdanningsinstitusjonene gikk til kvinner, mens 39,3 prosent av tilbudene gikk til menn.

Hentet fra: regjeringen.no

De ti studiene med høyest poenggrense i ordinær kvote (poenggrense fra 2021 i parantes)

  1. Medisin med oppstart høst, UiO, 69,6 (69,5)
  2. Medisin i Trondheim, NTNU, 69,2 (68,6)
  3. Medisin med oppstart vår, UiO, 68,8 (68,6)
  4. Medisin i Trondheim/Levanger, NTNU, 68,7 (nytt)
  5. Medisin i Trondheim/Ålesund, NTNU, 68,6 (nytt)
  6. Medisin, UiB, 68,3 (68,1)
  7. Medisin, UiT, 68,2 (68,0)
  8. Psykologi med oppstart høst, UiO, 68,1 (67,8)
  9. Odontologi, UiO, 67,7 (67,0)
  10. Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, 66,9 (65,9)

Kilde: Samordna opptak

De ti studiene med høyest poengkrav i førstegangsvitnemålskvoten (poenggrense fra 2021 i parentes)

  1. Honoursprogram i realfag, UiO, 63,0 (62,8)
  2. Medisin i Trondheim, NTNU, 62,5 (62,0)
  3. Medisin med oppstart høst, UiO, 62,4 (62,0)
  4. Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, 61,9 (61,6)
  5. Nanoteknologi, NTNU, 61,4 (61,0)
  6. Medisin i Trondheim/Ålesund, NTNU, 61,4 (nytt)
  7. Medisin i Trondheim/Levanger, NTNU, 61,0 (nytt)
  8. Medisin med oppstart vår, UiO 61,0 (60,8)
  9. Medisin, UiB, 60,8 (60,5)
  10. Medisin, UiT, 60,4 (60,3)

Kilde: Samordna opptak.