– Hei Aslan!

Elise Sjøthun Halvorsen åpner opp en dør til et rom fylt med katter i bur.

Hun går bort til Aslan som spretter opp når han får øye på matmor.

Han har nylig vært hos dyrlegen.

Der fikk katten en krage rundt nakken fordi han har bittskader og ringorm.

– Kragene er jo helt forferdelige. De klør jo så mye, sier Elise og klør Aslan der kragen er festa.

Hjelper hjemløse dyr

Elise er styremedlem i Dyrebeskyttelsen Norge Nord Jæren. På senteret deres i Klepp er hun ansvarlig for driften.

Nå er det rundt 50 dyr på senteret hvorav fire av de er kaniner, og resten katter.

De tar inn hjemløse dyr og får de veterinærbehandlet, kastrert, vaksinert og ID-chippet. Så sosialiseres dyra før de er klar for nye hjem.

Noen dyr er på senteret kun et par dager før de flytter. Andre blir boende i flere måneder.

Nå begynner høysesongen for dumping av husdyr. Elise forteller at de trenger flere frivillige.

Avhengig av dugnad

For alt arbeidet skjer uten noen form for økonomisk støtte. Det drives kun ved hjelp av donasjoner og frivillighet.

– Det hadde ikke vært noe senter her uten dugnad. Vi har fem vakter hver dag.

Selv sier Elise hun er på senteret som åpnet i 2018, flere dager i uka.

Men der er hun altså ikke alene:

Det er nemlig 60 personer som er med på å ta disse vaktene og hjelpe til på senteret. Både unge og gamle.

– Det er mange unge som er med. Yngste her er 17 år gammel.

– Stor dugnadsånd blant de yngre

Og i en hverdag der dugnadsånden trolig er svekket blant de unge, har altså Dyrebeskyttelsen Norge Nord Jæren en helt annen oppfatning.

Så kommer spørsmålet:

– Hva er grunnen til det?

– Det er nok dyra som gjør at så mange er med. De fleste liker dyr, og her er det en mulighet til å møte dyr i en helt ny setting. Det er mer interessant enn å rydde i en idrettshall for eksempel, svarer Elise.

Hun tror unge må interessere seg for dugnadsarbeidet for å få de med.

– De trenger gjerne et push til å melde seg.

Hun forteller videre at pandemien nok har gjort det mer aktuelt for de yngre å hjelpe til på senteret.

– Folk har gjerne blitt litt ensomme. Det er kjempebra at unge som kanskje ikke er så sosiale kan komme og være her med dyr. Vi tar imot alle!

Store utgifter

Utgiftene til dyrlege, leie, mat og utstyr blir store.

Siden de ikke får noe som helst støtte fra staten må de stole på donasjoner og dugnadsarbeid.

– Så langt i år har vi måttet gå ut med en million kroner.

Det er bare i veterinærbesøk.

– Dette er absolutt ikke et billig arbeid.

Til tross for store utgifter har senteret klart å holde åpent i fire år allerede.

– Det sier mye om hvor viktig dugnadsarbeid faktisk er! avslutter Elise.