(Nettavisen) De siste 13 årene har det skjedd en energidrikk-revolusjon i Norge. Mange av oss husker tilbake til 2000-tallet da Red Bull og andre energidrikker var noe man kun fikk kjøpt i utlandet. Det var spennende og mystisk. Folk var både nysgjerrige og litt redde for disse forbudte «koffeinbombene».

På grunn av mengden koffein og andre stimulerende stoffer ble produktene klassifisert som legemiddel her til lands.

Så – i 2009 – ble energidrikk lovlig i Norge. EØS-avtalen forutsetter fri flyt av varetyper som energidrikk også i Norge, med mindre det foreligger et særskilt vern. Bakgrunnen er EUs regelverk om fri konkurranse. Energidrikk var ikke farlig nok til å kunne stoppes.

Siden den gang har energidrikk-pilene bare pekt én vei, oppover. Nå er energidrikk den kategorien av drikkevarer som øker mest fra år til år.

Statistikken fra drikkevarebransjen går kun tilbake til 2014. Da ble det solgt 17,7 millioner liter energidrikk i Norge. I 2021 ble det solgt 68 millioner liter. Det er en økning på nesten 300 prosent.

Og utviklingen ser ingen tegn til å avta. Bare fra 2019 til 2021 har økingen vært på 65 prosent. Salget av melk gikk til sammenligning ned 0,5 prosent i denne perioden.

– De fleste vi kjenner drikker energidrikk

Energidrikk er blitt særlig populært blant ungdom, som har bidratt godt til veksten i energidrikk-forbruket.

Østlandets Blad tok turen til Ski videregående skole. Det er midttime og en strøm av ungdommer har kurs for nærmeste matbutikk. Ut kommer de med dagens lunsj, mange med en boks energidrikk i hånden. Blant dem trekløveret Tobias Flückiger (16), Dayron Sanchez (16) og Bruno Nardocci (15).

– De fleste vi kjenner drikker energidrikk. Vi har jo hørt advarslene om at det kan være skadelig, men tror ikke det er farlig med noen få bokser i uka, samstemmer de.

Bruno sier han i snitt drikker én boks om dagen.

– Det er jo så billig. Ti kroner for denne boksen er billigere enn brus, fastslår han.

Tobias begrenser seg til et par bokser i uken, mens Dayron anslår tre–fire i uka.

Når gutta er tørste, tyr de gjerne til energidrikk.

– Ikke først og fremst for å få mer energi. Energidrikk er relativt vanlig blant alle vi kjenner, fastslår Tobias.

– Hva tenker dere om at flere fagpersoner advarer unge mot å drikke energidrikk fordi det kan være helseskadelig?

– Vi har jo hørt om det og lærte om det da vi gikk på ungdomsskolen, forteller Tobias.

– Men de vi leser om at har fått hjerteinfarkt, har jo drukket omtrent 35 bokser om dagen. Noen få ganger i uka skader ikke, mener Bruno.

Gutta påstår ikke at de er spesielt opptatt av sunt kosthold generelt, men litt bevisste er de.

– Bruno driver med løping på høyt nivå, og jeg med turn på høyt nivå, forklarer Tobias.

Bruno bekrefter det, og legger til:

– Vi er kanskje ikke så opptatt av å spise veldig sunt, men bevisste på at vi ikke skal spise altfor mye som er usunt, sier han.

Snaut to mil lenger sør, i Vestby, sitter Kine Hagen (17), Birk Hangaas (15), Herman Holmgren (16) og Martin Støylen (15) i elevrådet på Vestby videregående skole.

– Det drikkes mye energidrikk blant vennegjengen, sier Martin til Vestby Avis.

Selv forteller de at det varierer stort fra dag til dag på hvor mye de drikker.

– Denne uken har jeg drukket fire energidrikker, mens i forrige uke var det ikke så mye. Det kommer an på hva en skal gjøre den dagen, og hvor mye eller lite jeg har sovet, sier Kine.

– Hvis jeg er ferdig på skolen og skal rett på jobb, kan jeg drikke opp til to energidrikker, sier Herman.

– Jeg føler at jeg klarer å kontrollere meg. Da tenker jeg at det ikke er så farlig. Men jeg kjenner folk som drikker fire om dagen. Da begynner det å bli kritisk, sier Herman og legger til:

– Jeg tror at folk kan for lite om hva som er i energidrikker og derfor drikker de for mye. Det er som Cola. Folk er ikke klar over hvor mye sukker det er i brusen. Hadde folk fått mer informasjon, hadde de kanskje tenkt mer på det.

Butikksjef: – Det er helt spinnvilt

Birgitte Iselin Svendgård er butikksjef på Joker i Ilaveien i Fredrikstad. Den ligger 50 meter fra Glemmen videregående skole. Hun forteller til Nettavisen at skoleungdom flokker til butikken for å kjøpe boller og energidrikk.

– For å si det sånn – det er få skoleungdommer innom her som ikke kjøper energidrikk. Det er nesten ingen som kjøper brus. Det går omtrent kun i energidrikk, sier hun til Nettavisen.

Svendgård forteller at hun i snitt selger rundt 250–300 bokser energidrikk om dagen en vanlig skoleuke.

– Til sammenligning lå vi på under 50 bokser per dag i høstferien når de fleste elevene var borte. Det sier jo litt om hvor mye som blir konsumert av ungdom, sier hun.

Også i 2018 fortalte Svendgård om elever som strømmet til butikken for å kjøpe energidrikk. Hun opplyste da at de solgte rundt 90 til 120 bokser om dagen.

– Nå har jo salget mer enn doblet seg siden den gang. Det er helt spinnvilt, sier hun til Nettavisen i dag.

Svendgård er bekymret for utviklingen.

– Jeg synes det er skummelt når det drikkes energidrikk i så store mengder. Det er trist at det er blitt så normalt, sier hun.

Selv om det ikke er noen offisiell aldersgrense på energidrikk i Norge, står butikkene fritt til å sette egne grenser. Butikksjefen forteller at de har satt grensen på 13 år. Hadde de ikke gjort det, ville salget vært enda større.

– Vi stopper daglig barn under ti år som forsøker å kjøpe energidrikk. Jeg antar de vil kjøpe fordi det er kult. Men her setter vi ned foten, sier hun.

I tillegg til energidrikk kjøper skoleungdommen hveteboller i stort stil, forteller Svendgård.

– Vi selger tredje mest boller blant alle Joker-butikker på Østlandet. Det virker ikke som om det er så mange elever som er opptatt av sunt kosthold, sier hun.

Vil avlive myter om kostholdet: – Snur litt opp ned på det vi har trodd vi har visst

Krever aldersgrense

Forbrukerrådet har i mange år argumentert for en aldersgrense på energidrikk.

– Vi ønsker en 16 års aldersgrense. Vi mener det er nødvendig med effektive tiltak for å beskytte barn og unge. Men vi har så langt dessverre ikke fått gjennomslag, sier fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord til Nettavisen.

Forbrukerrådet har siden 2015 undersøkt barn og unges forbruk av energidrikk. I fjor vår og sommer gjorde de sin fjerde kartlegging. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat med 1027 barn og unge i alderen 10–18 år. Resultatet viser at konsumet er økende. 47 prosent av de spurte oppgir at de drikker energidrikk. I aldersgruppen 16–18 år er andelen 66 prosent.

I et innspill til Helse- og omsorgsdepartementet beskriver Forbrukerrådet det som «særskilt bekymringsverdig» at de yngste barna oppgir å drikke energidrikker oftere enn for to år siden og at de oftere drikker de største boksene. 69 prosent av de som drikker energidrikk sier de vanligvis drikker en halvlitersboks.

«Produktene markedsføres på en aggressiv måte mot ungdom og unge voksne, men som også treffer barn. Markedsføring er en vesentlig faktor og har direkte sammenheng med barn og unges økende forbruk», skriver de.

I kartleggingen kommer det også fram at snittalderen for første energidrikk er 12,5 år. 52 prosent av de yngste som drikker energidrikk sier de gjør det fordi vennene deres gjør det.

I en artikkel på Forbrukerrådets nettside argumenterer også administrerende direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, for en aldersgrense.

– Det å hindre at stadig yngre etablerer seg som forbrukere av energidrikk på jevnlig basis, mener vi er svært viktig, og da må spørsmålet om innføring av aldersgrense komme på dagsorden, sier Blyverket.

Én boks kan være nok

Siden 2020 har maksgrensen for koffein i energidrikk i Norge vært 32 mg per desiliter. Koke- og filterkaffe har 40 mg per desiliter, ifølge FHI.

Drikker man en boks på 0,5 liter energidrikk får man dermed i seg omtrent dobbelt så mye koffein som i en vanlig kopp (0,2 liter) med kaffe. Dette i tillegg til de andre stimulerende stoffene og ingrediensene som er i energidrikk.

Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har fastsatt hvor mye koffein man kan innta hver dag uten at det fører til negative helseeffekter for ulike friske grupper av befolkningen. De fastslår at enkeltinntak over 1,4 mg koffein per kg kroppsvekt kan føre til søvnforstyrrelser, og enkeltinntak over 3 mg/kg kroppsvekt kan gi flere negative helseeffekter.

For en ungdom på 60 kg tilsvarer dette at en liten boks energidrikk (0,25 l) er nok til å kunne gi søvnforstyrrelser, og en stor boks (0,5 l) kan gi flere negative helseeffekter.

– Dersom både barn, unge og deres foreldre var tilstrekkelig klar over bivirkningene man risikerer av å få i seg bare én boks, hadde forbruket kanskje sett annerledes ut, sier Blyverket.

Hun legger til:

– Mange tenker nok ikke over at det er det samme koffeininnholdet i en boks med energidrikk som i to til tre kopper med filterkaffe. Barn har lavere tålegrense for koffein fordi de har lav kroppsvekt. De risikerer dermed søvnforstyrrelser og andre negative helseeffekter ved svært lavt inntak.

– I tillegg er det avhengighetsskapende, sier Blyverket.

I forbrukerrådets siste kartlegging svarer 45 prosent av dem som oppgir å drikke energidrikk at de har opplevd minst én bivirkning. Høy energi, med påfølgende plutselig fall i energi, søvnforstyrrelser, skjelving og hjertebank er de mest vanlige bivirkningene.

Samtidig sier kun 28 prosent av de spurte at de kjenner til advarselsmerkingen på boksene.

Departementet er bekymret

Nettavisen har kontaktet Helse og omsorgsdepartementet for å høre hva de tenker om den store økningen i energidrikk-forbruket blant barn og unge. Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt svarer:

– Utviklingen er bekymringsfull fordi energidrikker inneholder koffein som i store mengder kan påføre barn og unge risiko for negative helseeffekter.

Han sier de følger nøye med på utviklingen, og påpeker at det er viktig at også bransjen er sitt ansvar bevisst med merking og markedsføring. Han sier det kan bli aktuelt med statlige tiltak.

– Regjeringen vil vurdere om dagens virkemidler i tilstrekkelig grad beskytter barn og unge mot et for høyt inntak av energidrikker. Dette vil være ett av temaene i den kommende Folkehelsemeldingen, sier han.

– Forbrukerrådet er blant instansene som i mange år har etterlyst en aldersgrense på energidrikk. Hvorfor har det ikke skjedd noe? Mener departementet det er nødvendig med aldersgrense?

– På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet vurderte Mattilsynet i 2019 blant annet behovet for aldersgrense på energidrikk. Her ble aldersgrense vurdert som for inngripende og ikke proporsjonalt. Det ble derimot anbefalt en maksimumsgrense for innhold av koffein i energidrikk, og den har vært gjeldende siden 1. januar 2020. Det kan ikke utelukkes at det vil bli gjort en fornyet vurdering av dette, sier han.

Advarer mot massiv lettbrusdrikking: – Et ukontrollert eksperiment med menneskers helse

Mener det trengs inngripende tiltak

Doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo, Erik Arnesen, er bekymret for utviklingen med kraftig økning i energidrikk-forbruket år for år. Spesielt populariteten blant ungdom.

– Hovedgrunnen til det er at barn ikke har utviklet toleranse for koffein som de fleste voksne har. Så de blir veldig lett påvirket av selv små mengder koffein, sier han.

Arnesen forteller samtidig at det er mer enn bare koffein alene som gir grunn til bekymring. Energidrikk inneholder flere stimulerende stoffer som for eksempel ginseng, guarana og taurin.

– Fordi energidrikker inntas som leskedrikk, inneholder flere stimulerende stoffer som virker sammen og kullsyre som øker hastigheten på koffeinopptaket i blodet, er de forbundet med større risiko enn kaffe, selv om kaffe har mer koffein, sier han.

Arnesen har sammen med Kaja Lund Iversen (ernæringsekspert og seniorrådgiver i Forbrukerrådet), Helle Margrete Meltzer (ernæringsfysiolog og forskningssjef ved Folkehelseinstituttet) og Anne Lise Brantsæter (ernæringsfysiolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet) skrevet en kommentar i «Tidsskriftet» for Den norske legeforening om temaet.

Her viser de til en studie publisert i «Journal of the American Heart Association». Der målte man effekten av energidrikk og en koffeinholdig kontrolldrikk med samme mengde koffein på 18 friske unge voksne. Målingene viste større risiko for fatale hjertearytmier, samt signifikant høyere økning i systolisk blodtrykk, blant dem som drakk energidrikk enn blant dem som drakk kontrolldrikken.

«Kombinasjonen av koffein og andre stoffer, for eksempel sukker, kan være medvirkende årsak til den alvorlige reaksjonen, men dette har man ikke fullgod kunnskap om ennå. At barn og unge skal ha fri tilgang til avhengighetsdannende produkter som gir økt blodtrykk, og i verste fall alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, er svært uheldig», skriver forfatterne.

I en rekke studier har barn og unge rapportert om uro, irritabilitet, nervøsitet, konsentrasjonsvansker, abstinenssymptomer og andre negative effekter etter inntak av energidrikk. Hos barn og ungdom som er disponert for angstlidelser, er det dessuten dokumentert at koffeinindusert angst også kan inntreffe ved lavt inntak av koffein.

Ernæringsekspertene skriver videre at normalisering av konsum av energidrikker trolig vil medføre at flere barn og unge utvikler avhengighet, med påfølgende sannsynlighet for abstinenssymptomer knyttet til koffein

«Koffein er et sentralstimulerende stoff som påvirker mange funksjoner i kroppen. Når kroppen blir vant til eksponering, krever den jevnlig tilførsel av det aktuelle stoffet for ikke å få fysisk ubehag. Abstinenssymptomer på koffein kan være hodepine, trøtthet, angst, irritasjon og dårlig humør, noe barn og unge også rapporterer», skriver de.

Slår helsealarm om en rekke kjente matvarer: – De markedsføres massivt

Forfatterne etterlyser tiltak for å begrense energidrikk-forbruket, som for eksempel en aldersgrense.

«Det er godt dokumentert at disse høykoffeinholdige drikkene utgjør et folkehelseproblem, særlig blant barn og unge. Energidrikker er forbundet med betydelig risiko, og har ingen ernæringsmessig nytte. Kunnskapen om uheldige effekter av energidrikk på barn og unges helse og atferd er tilstrekkelig til å innføre inngripende tiltak», skriver de, og framholder:

«Det vil derfor være uetisk, et eksperiment med barn og unges helse, ikke å handle.»

Arnesen utdyper til Nettavisen at energidrikk ikke har noe i et sunt kosthold å gjøre. Han påpeker også at mens salget av sukkerbrus går ned til fordel for lettbrus, øker salget av energidrikk både med og uten sukker. Arnesen reagerer på hvordan noen av energidrikkene merkes med ulike helsepåstander.

– Noen markedsfører at de er tilsatt vitaminer og stoffer som skal ha enkelte helsemessige gevinster. Det er svært misvisende å trekke fram enkeltvitaminer på denne måten. Det finnes mange andre kilder til disse vitaminene som er mye bedre, og ikke har vi mangel på dem i et normalt kosthold heller, sier han.

Bransjen svarer: – Vi tar igjen resten av verden

I Forbrukerrådets siste kartlegging er det energidrikken Monster som er mest populært blant ungdommen, etterfulgt av Red Bull og Battery. Vi har kontaktet produsentene for å be dem kommentere salgsveksten og de mange helseadvarslene. Monster svarer at de ikke har mulighet til å svare, mens både Red Bull og Ringnes, som produserer Battery i Norge, henviser til Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Direktør i foreningen, Erlend Fuglum svarer. Han er tydelig på at energidrikk ikke er for barn.

– Små kropper påvirkes sterkere av koffein, og vi ønsker derfor ikke at barn skal drikke energidrikk. Dette merkes også som en advarsel på boksen. Vi har i tillegg en selvpålagt begrensing mot å markedsføre mot barn, og heller ikke i kanaler og sammenhenger der målgruppen er under 16 år, sier han.

Fuglum stiller samtidig spørsmål ved om veksten blant de unge virkelig har vært så stor de siste årene.

– Det er litt synd at den beste kunnskapen vi har om forbruk blant barn og unge er spørreundersøkelser fra Forbrukerrådet. I slike spørreundersøkelser kan det være store feilmarginer, sier han.

Han peker også på at selv om undersøkelsen viser en økning fra 2019 til 2021, så er andelen unge som drikker energidrikk omtrent lik fra 2018 til 2021.

– På disse årene har samtidig totalkonsumet av energidrikk vokst mye. Så når totalkonsumet øker, mens andelen som drikker det blant unge er stabilt, så kan det jo være at energidrikk-advarslene mot unge har fungert, sier Fuglum som ikke tror en aldersgrense hadde vært hensiktsmessig.

Selv om tallene fra Forbrukerrådet riktignok viser at andelen unge som drikker energidrikk er omtrent lik fra 2018 til 2021, har det vært en klar økning fra 2015 til 2021.

Om veksten i energidrikk generelt sier Fuglum at det fort blir store tall når man begynner på null.

– I og med at det ble lovlig i Norge først i 2009 er vi fortsatt i en utvikling der vi tar igjen resten av verden. I tillegg har utvalget økt betraktelig. Vi gjorde et grovt anslag i fjor som viste at det var 50–60 prosent vekst både i antall produsenter og antall produkter på markedet sammenlignet med fem år tidligere.

– Hva tenker dere om veksten sett opp mot helseadvarslene?

– Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har fastslått at koffeineksponering for de fleste gir liten helserisiko. De sier den viktigste kilden til koffein blant barn er meieriprodukter med kakao, og hos ungdom er det te. Vi synes det hadde vært interessant med en større kostholdsundersøkelse der man får mer grundig info om hvor mye koffein man får i seg fra ulike kilder, sier han.

I rapporten fra VKM som Fuglum viser til står det:

«Ifølge VKM er det ikke sannsynlig at verken den samlede vanlige eksponeringen eller høy koffeineksponering innebærer helserisiko for barn og unge. Men, unge med ekstra høy eksponering for koffein, for eksempel fra energidrikker eller kaffedrikker, kan likevel være utsatt for søvnforstyrrelser eller negative helseeffekter.»

Når det gjelder promotering av enkelte vitaminer og stoffer som spesielt helsefremmende sier Fuglum at han ikke kan kommentere enkeltselskaper sin markedsføring.

– Men det er strenge regler på hva man kan fremme av info og påstander om vitaminer. Vi må forutsette at alle følger regelverket, sier han.

I fem områder i verden blir uvanlig mange over 100 år. Dette har de til felles