To av sønnene står for driften av gartneriet, men Peter er selv ute i drivhuset nesten hver eneste dag.

- Hvorfor går du fortsatt på jobb?- Jeg kan jo ikke bare sitte her inne hele dagen. Jeg kan velge det som er lett der ute, og det er alltid bruk for meg, sier Peter.

- Han gjør det kjedeligste, skyter sønnen Svein inn, spøkefullt.

- Nei, det vil jeg ikke si, svarer Peter.

Svein er innom og fikser noen rør i huset. Peter spør flere ganger om han trenger hjelp til noe.

- Hvor lenge fortsetter du å jobbe?- Jeg slutter når helsa ikke holder lenger, sier Peter.

Brannøvelse

Da Hodne kjøpte gården, var det et hus der som allerede var gammelt og slitt. Det samme var det gamle fjøset med hovedsakelig jordgulv.

- Det var ikke noe å ta vare på, sier Peter.

For å bli kvitt de gamle bygningene, fikk de brannvesenet til å ha brannøvelse på det, og i prosessen brenne det helt ned.

- Brannvesenet var frivillig på den tiden, og det var bare å spørre dem om å ta seg av huset, sier Peter.

Masse naboer kom innom for å se på huset brenne ned. Og brannmennene fikk kaffe og kaker inni det nye huset når de trengte pause.

[faktaboks3157LF]

Datt på plass

Peter vokste opp på Stokka i Stavanger.

- På den tida var det ti gartneri i nabolaget, nå er alt boliger, sier Peter.

Etter militæret gikk Peter på gartnerskole i Vestfold. Her fortsatte han å arbeide etter endt utdanning.

Etter tre år i Vestfold reiste han tilbake til Vestlandet hvor han leide en gård. Denne forpakta han i seks år før han bestemte seg for å finne noe eget.

- Det var tre stykker som hadde meldt interesse for gården på Tjøtta. Jeg var den eneste som kom på visning den dagen. Ting datt på plass for meg.

Automatisert

Nå har gartneriet 24 mål drivhus, og det meste går automatisk.

- Det er nesten ikke manuelt arbeid igjen. Det som gjenstår er å sette dem i potter og å pakke dem når de skal sendes ut, sier Peter.

Da han kjøpte gården drev han i noen år med grønnsaker ute, men målet var alltid å bygge drivhus.

- Det ble fort 14 timer lange dager på høsten da alt skulle inn. Kålen var sist i lista, og da vi kom så langt var det gjerne is på jordet. Det var mange tøffe tak, så det var godt å få tak over hodet, sier Peter.

Da drivhuset var ett mål, ikke 24 som i dag, sto de og blandet kalk, torv og gjødsel for hånd. Vanning skjedde også for hånd, i hele drivhuset.

- Peter har aldri brukt en PC, men å programmere og styre robotene i drivhuset kan han bedre enn meg, sier Svein Hodne, en av sønnene som driver gartneriet i dag.

Prærien

«Ute på prærien til høyre for Brautsletta», kaller Peters kone, Else Marie Hodne, stedet de bor.

Her skal de feire 85-årsdagen. Først skal det feires med sju av Peters søsken. Han har to til, men én er død og den andre i utlandet. Deretter med Peter og Elsa Maries 4 barn og 13 barnebarn.