I dag er maksgrensen for låntakeres gjeld 5 ganger brutto årsinntekt. Finanstilsynet foreslår nå at denne grensen skal justeres ned til 4,5.

Årsaken til at tilsynet vil stramme inn er at det nå er økt risiko for finansiell ustabilitet sammenlignet med da nåværende utlånsforskrift ble fastsatt.

– Hensynet til finansiell stabilitet tilsier derfor at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at kravene i gjeldende forskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger, skriver de i sin begrunnelse.

– Sårbart

Tilsynet trekker videre fram at det har vært en sterk økning i antall lån gitt til låntakere med gjeldsgrad opp mot maksgrensen, og at gjennomsnittlig gjeldsgrad har økt betydelig.

– Et stort omfang av nye lån til låntakere med høy gjeldsgrad bidrar til sårbarhet hos den enkelte låntaker og i det finansielle systemet, heter det fra Finanstilsynet.

I tillegg foreslås det at utlånsreguleringen utvides til også å omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån. Dette vil dermed omfatte for eksempel billån.

Vil gi bankene mindre handlingsrom

Videre foreslår tilsynet at fleksibilitetskvoten for boliglån blir redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Denne kvoten gir rom for at bankene kan innvilge lån som ikke oppfyller alle lånene i forskriften.

Finanstilsynet mener at dette gir økt risiko for at sårbare låntakere kan innvilges for høye lån som de ikke er i stand til å betjene.

– Dette tilsier at rommet for å gå ut over kravene i forskriften bør begrenses.

Åpner for å skroting

På den andre siden peker de på at dersom renta stiger ytterligere, og det blir et markert boligprisfall og økt arbeidsledighet, vil det også bidra til strammere utlånspraksis i bankene.

Likevel mener tilsynet at man ikke bør basere seg på en slik forventning. De skriver samtidig at de vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer eller avvikling av forskriften dersom utviklingen skulle tilsi dette.

Det var i januar 2021 at dagens boliglånsforskrift ble iverksatt. Forskriften gjelder til årsskiftet 2025, men Finansdepartementet ba i mars om nye råd og en vurdering av om det er behov for presiseringer og justeringer.

Eiendom Norge: Skrot forskriften

Blant dem som vil avskaffe forskriften er Eiendom Norge.

– Utlånsforskriften må avskaffes fra nyttår når rentenivået er normalisert og ny finansavtalelov trer i kraft, sier administrerende direktør Henning Lauridsen.

Han sier at forskning viser at denne type kredittrasjonering har utilsiktede og uheldige bieffekter, og at det skaper større ulikhet i Norge.

Eiendom Norge trekker også fram den nye finansavtaleloven fra 1. januar 2023 som gjør at bankene får avslagsplikt i stedet for frarådingsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig kredittevne.

Møtt med skepsis

Både Høyre, Norges Bank og Norges Eiendomsmeglerforbund motsetter seg Finanstilsynets forslag om å stramme inn utlånsforskriften fra nyttår.

– Vi er skeptiske til ytterligere innstramminger og mener det bør vurderes endringer som bidrar til at flere kan komme inn i boligmarkedet, sier Høyres finanspolitiske talsperson Mudassar Kapur til NTB.

– Innstrammingene må i så fall ikke gå på bekostning av hensikten bak forskriften om å unngå prispress eller at folk kommer i gjelds- og betalingsproblemer. Dette er særlig viktig i en tid der vi vet at bo- og levekostnadene til husholdningene øker, legger han til.

Høyre vil at den gjeldende forskriften som ble iverksatt i 2021, skal gjelde fram til og med 2024.

Norges Bank mener at forskriften kan videreføres uten endringer på nåværende tidspunkt, skriver E24.

I et brev fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache og avdelingsdirektør Torbjørn Hægeland står det imidlertid at det bør gjøres en bred gjennomgang av utlånsforskriften før den utløper i 2024.

Også Norges Eiendomsmeglerforbund mener den gjeldende forskriften bør videreføres.

– Uten utlånsforskriften ville gjelds- og prisveksten vært sterkere, og sårbarheten i husholdningene større. Det vil imidlertid være svært uheldig med innstramminger i utlånsreglene når Norge er på vei inn i en økonomisk nedgangskonjunktur, sier forbundets direktør Carl. O Geving.

Han advarer mot at begrensninger på boliglån kan utløse kraftige fall i boliginvesteringene, som kan føre til betydelig økning i arbeidsledighet og fall i boligverdier.

Geving påpeker at dagens krav med fem ganger inntekt og egenkapitalkrav på 15 prosent allerede er begrensende for mange som vil kjøpe bolig.