Jærbladet har ved flere anledninger skrevet om den doble krisen som rammer rekefisket: Høye drivstoffpriser kombinert med dårlig fangst gjør at fiskere i beste fall går i null etter et tokt. Noen tvinges til å legge om driften, mens andre legger til kai.

«Den perfekte storm», kalte Hans Magnar Hansen det i Jærbladet i forrige uke. Hansen er controller i fiskemottaket Sirevaag AS i Sirevåg. Han frykter at hele bransjen kan bli utradert fra Sør-Norge om trenden fortsetter lenge nok.

– Mange av båtene vil enten gå konkurs eller avvikles om dette fortsetter. Klokka er fem på tolv nå, sa han til Jærbladet.

Hansen, på linje med de lokale rekefiskerne Jørgen Runehall og Daniel Arvid Leithe Fjeldskår, som Jærbladet tidligere har snakket med, var tydelig på at ett virkemiddel må komme på plass med en gang: Drivstoffavgiftene må ned.

Ingen avgiftskutt i statsbudsjettet

Da revidert nasjonalbudsjett ble vedtatt av Stortinget 17. juni, kom det ingen lettelser i drivstoffavgiftene. Flertallet prioriterte i stedet strømstøtte og det Geir Pollestad (Sp) i Jærbladet kalte «en økonomisk politikk for å hindre ukontrollerte renteøkninger».

På spørsmål om det ikke gikk an å går an å gi den spesifikke gruppen rekefiskere unntak fra drivstoffavgiftene, svarte Pollestad at han er klar over at rekefiskerne har det tøft.

– Det er dessverre også flere andre grupper som sliter, som entreprenører og transportbransjen. Da Stortinget behandlet revidert nasjonalbudsjett på fredag, ble det ikke gjort vedtak om reduksjon, og regjeringen kan ikke på egenhånd fastsette avgifter, sa Pollestad.

– Skamløst

Timebuen Pollestad sitter i finanskomiteen på Stortinget. Det gjør også gjesdalbuen Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet. Steffensen reagerer kraftig på Pollestads framstilling. På Facebook kaller han det «skamløst»:

Steffensen mener kommentaren om at regjeringen ikke kan fastsette avgifter på egen hånd, etterlater inntrykk av at regjeringen gjerne vil, men blir hindret av Stortinget.

– Det er jo nettopp regjeringen og regjeringspartiene ved Geir Pollestad i spissen som sørger for at det IKKE blir gjort slike vedtak i Stortinget, skriver Steffensen.

Regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet sikret flertall for sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett ved å forhandle med SV. Geir Pollestad var sentral i disse forhandlingene.

Steffensen poengterer at dersom det var reduserte avgifter de var ute etter, kunne regjeringspartiene ha fått flertall ved å samarbeide med Fremskrittspartiet i stedet.

– Foreslo å øke avgiftene

Også Ketil Solvik-Olsen, forhenværende timebu, tidligere samferdselsminister og nå nestleder i Fremskrittspartiet, hiver seg på. Solvik-Olsen mener Pollestad «snur opp-ned på virkeligheten».

– Faktum er jo både at Ap/Sp-regjeringen foreslo ØKT drivstoffavgift, og at de forhandler statsbudsjettet med SV, som alle vet kjemper for ytterligere økt avgift, skriver Solvik-Olsen på Facebook, og konkluderer med at det er dagens regjering, ikke Stortinget, som er problemet for norsk næringsliv.

Geir Pollestad er ikke enig i påstanden om at regjeringen økte drivstoffavgiftene.

– Vi kuttet dem, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag, som vi overtok, sier Pollestad.

Det var regjeringen Solberg som i sitt forslag til statsbudsjett i høst først la inn en økning i CO2-avgiften på drivstoff i sitt forslag til statsbudsjett. Da regjeringen Støre tok over, valgte de å videreføre dette forslaget, men kuttet samtidig i veibruksavgiften på drivstoff, slik at den samla avgiftsøkningen ble mindre enn det Solberg-regjeringen la opp til i sitt forslag.

Regjeringen har kuttet veibruksavgiften på drivstoff med 18 øre per liter bensin og diesel og 62 øre literen for biodiesel og 46 øre for bioetanol.

Pollestad mener også at hovedbudskapet i utsagnet hans om at det er Stortinget, og ikke regjeringen, som vedtar avgiftskutt er feil framstilt.

– Hovedessensen i mitt budskap var å gjøre det klart at avgiftene ikke rent formelt kan kuttes av regjeringen, sier Pollestad og viser til grunnlovens paragraf 75, hvor det blant annet heter at «det tilkommer Stortinget å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting».