Gjør som Jonas

2020 er for alvor starten på det som blir et hardt arbeid med å etablere den grønne samfunnsmodellen. Forrige fredag fikk miljøvernminister Sveinung Rotevatn overlevert Klimakur 2030, en 1100 siders rapport, som danner det faglige grunnlaget for kutt som må gjennomføres innen 2030. Rapporten beskriver tiltak og virkemidler for kutt med minst 50 prosent innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Det vil si kutt i transport, landbruk, sjøfart, fiskeri, avfall, oppvarming og bygg og anlegg. Tidligere samme uka var landbruksministeren, bondelagslederen, forskere og bønder samlet til det årlige stormøtet på Varhaug. Tema var Framtidas matproduksjon. I evalueringen av møtet bør arrangørene stille seg spørsmålet om det i 2020 er smart å bruke en slik arena til feil i EAT-rapporten og viktigheten av å ikke underslå at husdyr kan ha det vondt. Inntrykket som sitter igjen er ikke et framoverlent landbruk som går på scenen og sier at vi skal bidra til de endringene vi må gjøre for å nå nødvendige kutt. Klimakur 2030, som altså kom fire dager etter stormøtet, foreslår å kutte utslippene med 5,1 millioner tonn fra norsk jordbruk. NIBIO har utredet fire ulike klimatiltak: Drenering og fangvekster (hindrer bla. overflateavrenning og erosjon) redusert matsvinn, og en kostholdsendring fra kjøtt til vegetabilsk og fisk. Mesteparten av kuttet bør skje ved endret kosthold og mindre matsvinn, ifølge faggruppen. «Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må så tilpasse produksjonen til etterspørselen, og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet», sitat pressemelding. Enkelt sagt, vi må alle gjøre en innsats og det er bare å komme i gang. Bøndene på Jæren skal være glade for at de har Jonas Skrettingland, ordføreren i Hå. Hå er blant Norges største jordbrukskommuner. Det er derfor naturlig at han engasjerer seg, vil nok noen hevde, men de om det. Han har kjørt løpet i forbindelse med forslaget til de nye gjødselreglene som kom i 2017. Konsekvensen av disse er strengere krav til spreieareal og lagerkapasitet. Kapasiteten er sprengt i både Klepp og Hå, mens Time fortsatt har litt ledig. Finner man ikke nye områder for å bruke/redusere gjødselen, kan konsekvensen bli store kutt i antall husdyr på Jæren. Jærkommunene bestilte derfor en forskningsrapport om biogassproduksjon som plan for å redusere gjødselen, eller sagt på en annen måte: Se på muligheter for å skape ny næringsvirksomhet. Rapporten var tema på et større møte på Jærmuseet onsdag. Før møtet sa Skrettingland til Jærbladet at «vi må være i forkant – og kan ikke sitte å vente på det som kommer». Sånn må det tenkes og handles nå. Lær av Jonas.