Det er interessant å følge med på språkbruken når nye ideer lanseres. Så også med retorikken angående "sambrukshuset" i Nærbø sentrum. Eller, som det sies: "et moderne sambrukshus".

Ifølge Aftenbladet dukket ideen opp i forbindelse med renovasjonen av biblioteket (ca. 200 meter fra krysset Lyngvegen/Torggata som må regnes som sentrum på Nærbø.) Et både pent og praktisk - og fremfor alt - lett tilgjengelig bygg med gode parkeringsforhold. Men, som det ble sagt, "en vil trenge mye mer for å møte den digitale tida".

Javel, til hva da?

Det kan iallfall ikke være til bøker. For "den digitale tida" gjør at hele boksamlingen kan puttes i brystlomma. og "den digitale tida" gjør at du kan sitte på jente- eller gutterommet og bevege deg fritt i hele bok-universet.

Les også

På Nærbø har vi en fin, liten park med et fint, lite torg, midt i sentrum. La oss beholde det

Så hva er det den "digitale tida" egentlig krever?

Og skulle den kreve noe mer enn det som er til rådighet, er der mer enn plass nok til å utvide bygget, både i bredde, lengde og høyde - uten å møtte kjøpe nye arealer. Men da ville man kanskje ikke kunne kalle det "moderne", hvis det er et poeng.

Sambruket skal etter planen også inkludere "helsefunksjoner".

Igjen et spørsmål: hvilke helsefunksjoner?

Legekontorer? Tannlegekontorer? Helselaboratorium? Eller kanskje NAV?

Les også

Det nye sentrumsområdet vil verta betre tilrettelagt for store arrangement som eksempelvis Nærbø-dagar enn dagens torg/park

Er ikke helsesenteret på Nærbø bygget nettop for samlokalisering med bl.a. sykehjem, rehabilitering, varmvannbasseng m.m.m. Også det innenfor 200-metersonen fra ovennevnte veikryss. Med gode parkeringsforhold for dem som er avhengige av transport.

Og ville "helsefunksjonene" være særlig attraktive samlingssteder etter kl 15 på hverdagene og i helgene?

Men bak hele ideen om "samling i sentrum" skimter jeg utbyggerønskene om å flere attraktive tomter til disposisjon - noe som selvsagt frister ganske sterkt. Og vil gjøre sentrum enda mer dødt enn det allerede er. Med det resultat at hele sentrum blir innringet av blokkbebyggelse. Nå er det i det minste lys i øst.

Like fra skrekkeksempelet "Olavskvartalet" i Stavanger og til blokkene i Nærbø sentrum er det ett gjennomgående resultat av utbyggingen: null bidrag til liv i sentrum! Utenom arbeidstid er det stein dødt!

Velmenende byggeforskrifter har lagt til rette for benker, bord, sandkasser og vipper i det man som på et forunderlig vis og ved dispensasjoner klarer å få definert som "uteareal".

Når så du noen som lekte i sandkassen?

Les også

Argumentene til ordføreren holder ikke mål

På Nærbø har jeg sett ett eksempel på et vellykket boligprosjekt som skaper liv utendørs. Og det er Maria-hagen, nærmeste nabo til biblioteket. Men der ligger boligene med terasser i rekke på gateplan. Beboerne kan stige rett ut, treffes og, uten særlig innsyn, samles til kaffi og drøs. Og de gjør det. Der kan være flere eksempler på det.

At beboerne i sentrums-blokkene trives, tviler jeg ikke på. Men blokkene bidrar ikke til liv i sentrum. Så spar oss for den retorikken.

Dessuten: Hver kvadratmeter grønt i sentrum vil være gull verd (om enn ikke i klingende mynt) når Nærbø om få år har 20 000 innbyggere. Egentlig trenger vi mer grøntareal og torgplass i sentrum enn det vi allerede har. Man kan gjerne gjøre endringer i utformingen av såvel park som torg som gjennomgangstrafikk, men gi ikke vekk en eneste kvadratmeter til luftige planer som ikke gir noen positiv effekt. Utviklingen går fort og en del av de disposisjoner som gjøres, kan ikke reverseres.

Og apropos språkbruk. Er det noen som husker arkitektens beroligende ord som ble brukt da Handelslaget fikk grønt lys for nybygget på åtte etasjer, tre mer enn de fem som allerede var bygd?

Dette "vil skape en fin overgang fra nåværende blokk og ned til grunnplanet". Altså: fra fem etasjer opp til åtte, så et stup ned i asfalten! Helt riktig en overgang. Men "fin"?

Eller høyblokken på Bryne som "vil forsterke det flate landskapet" og "avspegle endringene i det jærske samfunnet".

Vi gjør klokt i å lytte til retorikken. Og høre etter hva som egentlig sies - eller ikke sies.