Jeg gjorde desverre en handling som resulterte at jeg havnet på Åna. Det var fortjent at jeg fikk min straff, og lite visste jeg at det skulle hjelpe meg på en uventet måte.

Min helse både fysisk og psykisk var i nedre trappetrinn, for å si det slik. Da innkallingen til soning kom, ble alt svart. Jeg var klar over at jeg fortjente en straff, men jeg var helt sikker på at jeg ikke ville klare meg i et fengsel med de utfordringene jeg levde med.

Men jeg tok feil. Jeg ble møtt av et helseteam ganske tidlig. Jeg fikk hjelp fra første dag og gjennom resten av oppholdet. Bedre helsehjelp har jeg aldri fått noe annet sted.

Jeg kjente etterhvert at min redsel for fengsel begynte å roe seg. Jeg var i trygge hender. Men det store vendepunktet kom den dagen jeg fikk arbeidsoppgaver. Det var så godt for helsen både fysisk og psykisk.

En kjenner at en soner i fengsel, og slik skal det være, men samtidig så sikret det meg en forskjell på å være sengeliggende eller være i aktivitet.

Og da arbeidstiden var over hadde jeg et aktiveringsteam som var helt fantastiske med samtaler, trening og kosthold. Men selv med alt det positive. så kjennes det at en soner en staff.

Strenge regler, strenge rutiner og store begrensninger i hverdagen er ikke til å slippe unna. Fengselsbetjentene var likevel tilstede og ønsket å gjøre det de kunne for oss alle med den tid de hadde til rådighet.

Jeg så hvordan de stod på for oss innsatte i en egentlig ganske tøff hverdag. Når en går forbi merker i veggen som er resultat etter et raserianfall, så skjønner en litt av utfordringene i fengsel.

Ingen tvil om at de har for lite ressurser i forhold til arbeidsoppgaver, men de gjør sitt beste likevel.

Jeg er klar over at innsatte opplever sin soning på hver sin måte, og at mine skrevne ord ikke representerer andre innsatte. Men selv om en kjenner straffen på kroppen, så blir en møtt med støtte og hjelp. Dermed er en frisk nok og bedre rustet til den dagen en går ut døren og møter samfunnet igjen.

Noen mener nok at opphold i norske fengsler er for bra. Men på Åna er det så bra som det må være og ikke mer enn det.

Oppholdet bak murene skal gi meg erfaringer som gjør at straffen kjennes på kroppen, samtidig som jeg vet at det jobbes for fremtiden min.

Både til mitt eget beste, men også for samfunnet. Det tjener alle på.

Hjertelig takk, Åna fengsel, inkludert betjenter ute og innendørs, fysioterapeut, helseavdelingen, aktiviseringsteamet, kjøkkenet og bibliotek.