– Jeg elsker oppmerksomhet på bursdagene mine og er over gjennomsnittet glad i disse dagene. Jeg gleder meg alltid til bursdagen min, og spesielt hadde jeg planlagt storstilt feiring i år. Den skulle jeg ha regien på og hadde mange planer. Alder er bare et tall, men det er jo litt ekstra når man fyller 50, sier Terland, som hoppet over den store feiringen sist han rundet et tiår.

– Det ble ingen fest da jeg fylte 40, for jeg har i alle år tenkt å gå «all in» på 50-årsdagen, sier Terland, for anledningen fra sykesenga på Stavanger universitetssykehus.

Nærbø for alltid

Der har han ligget siden fredag i sist uke, og gjennomgått to operasjoner, en lørdag og en for to dager siden. Et fall fra en stige før helgen førte til ikke mindre enn fire brudd i høyre fot. Det har vært noen smertefulle dager, men Terland har blitt lovet at han skal skrives ut torsdag – på sin egen 50-årsdag.

– Jeg skulle ha en stor fest med 80 gjester, men den ble avlyst tidligere i vår på grunn av koronautbruddet. Siden jeg har en datter som spiller fotball, er hun i en type karantene som gjør at vi heller ikke kan invitere til åpent hus. Så det ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg, sier han, uten å være bitter av den grunn.

Han er fornøyd med å være midtveis i livet og når han oppsummerer sine første 50 år, er det gode minner som trekkes fram.

Espen Terland er oppvokst på Nærbø og har aldri forlatt bygda. Det er her han har jobben i Risa han stortrives i, og det er her har engasjert seg i stort og smått. Det er på Nærbø han skal fortsette å bo sammen med kona Anette og døtrene Elisabeth (19) og Ine Marie (17). Konas sønn, Jan Gunnar Eide, bor ikke lengre hjemme.

– Kona og kidsa betyr alt. Jeg har vært utrolig heldig og opplevd mye kjekt i livet, sier han.

I norgestoppen

Selv om Terland har vært innom både fotball og håndball og til og med fått med seg et par a-kamper for håndballherrene for noen tiår siden, var det sykling som var hans idrett. Merittene er ikke til å kimse av, for på 1980-tallet ble det seire i fem norgescupløp, en fin sjuendeplass i nordisk mesterskap, samme plassering i NM, og han ble nummer 6 sammenlagt i norgescupen.

Et intervju gjort med Terland i Jærbladet tilbake i 2008, forteller om utallige minner fra sykkelkarrieren. Det var samløp med berømtheter som Lance Armstrong og Greg LeMond, det var 50 treningstimer i uka og ikke minst en periode som gjorde han tidlig lærte å bli selvstendig og ta tak i uvante situasjoner.

Referansen er en episode der Terland ble kastet av toget av konduktøren fordi han hadde kjøpt billetter på feil klasse. Den unge syklisten visste ikke hvilket land han befant seg i, men uten pass eller penger fikk han skyss tre timer i bil fra Belgia til stedet han skulle til i Frankrike.

– Det var ei kjekk tid, mimrer han, om sykkelårene, blant annet sammen med håndballmannen Rune Haugseng, som også nylig rundet 50 år.

Investert i barna

Foreldrene stod alltid på sidelinja, og selv om sykling er en dyr idrett, bidro de alltid til nye sykler, og ifølge det tidligere intervjuet tok Terlands far opp lån for at sønnen skulle få en god sykkel. Han begynte å satse på idretten som 13-åring og som en av de dårligste jobbet han seg oppover.

– Jeg tok et valg om å satse på idretten, men måtte trene hardt for å nå toppen. Det lærte meg mye om hvordan jeg skal behandle og sidestille mennesker. Da jeg vant mitt første norgescupritt, så jeg at faren min felte noen tårer i målområdet. Det har brent seg fast, uttalte Terland i samme intervju.

Sykkelkarrieren er for lengst over, og selv om den ferske 50-åringen er opptatt av å holde seg i form og i aktivitet, både gjennom sykling, litt løping og skigåing, er det ikke alltid det har fått førsteprioritet. Å følge opp husets to jenter og ene gutt har vært viktigere. På et tidspunkt trente Terland Nærbøs a-lag i fotball, samtidig som han var involvert i døtrenes håndball og fotballaktiviteter.

– Det ble en del timer i Loen, ler han, og understreker kjapt at det var verdt all tidsbruken.

– Det har betydd mye å følge opp barna og ikke minst å se de flotte ungdommene som finnes der ute.

Terland har ett eneste hovedmotto.

«Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad».

– Det er ikke tull en gang, sier han.

Tam undulat i familien

I familien Terland er det tre bursdager på ti dager. Først ut er han selv, deretter følger yngstedatter Ine Maries 17-årsdag 23. juni, før Elisabeth blir 19 år den 28. juni.

– Det passer jo enda dårligere at jeg ikke er så mobil på grunn av beinbruddet. Tusen ting skulle vært gjort, ikke minst i hagen. Jeg er glad i hagearbeid og utenom min egen, hjelper jeg til hos foreldrene mine og på hytta deres i Egersund.

Foreløpig skal gipsen være på i seks uker og den nærmeste tiden blir det nok gjensyn med SUS et par ganger for å gjøre noen små justeringer.

– Jeg får ta det som det kommer. Imens får jeg planlegge 50-årsfeiring utpå høsten, og så får jeg igjen kost meg med å se ordentlige fotballkamper igjen, sier han.

Til helgen skal Elisabeth og Klepp-damene spille treningskamp mot Avaldsnes, og den har ikke faren tenkt å gå glipp av – som han sjelden gjør ellers også.

At det ikke blir noe av den planlagte sommerferien, der blant annet Galdhøpiggen og Trolltunga inngikk som en del av planen, får heller være.

– Det blir verken feiring eller ferie som jeg hadde tenkt, men det skal jeg nok takle. Jeg belager meg på krykkebruk og en del halting framover. Og så får jeg tid til å lære Riley et par nye triks.

Riley er familien Terlands undulat og kjæledegge, og har blitt tam etter å ha gjort seg husvarm.

– Du vil ikke tro hvor mye selskap det er i en fugl. Jeg har faktisk savnet den litt, ler han.