Bokmål er ikke helt stuereint hos den skriveføre, språkbevisste Liv Hobberstad som feirer rundt tall i dag, lørdag 6. april.

– Ja, ja, det får gå for denne gang, smiler hun.

Sjelden sur

Kledelig antrukket, i rosa blazer, smalt skjørt og matchende rosa, høyhælte sko. Leppestiften har samme farge som jakken. Liv Hobberstad har nettopp kommet hjem fra trening på «Iden», og strutter av godt humør. Det er ifølge omgivelsene ikke uvanlig, og dama som runder 80 år lørdag 6. april, sier at hun ikke har grunn til annet.

[quote]– Jeg er sjelden sur. Livet er for kort til å henge seg opp i småting, smiler hun.[/quote]

Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne når Hobberstads liv skal oppsummeres. Det er få områder hun ikke har vært borti. Enten det er salongpike på en tankbåt seilende i Sør-Amerika, medlem av hovedstyret i Varhaug IL, redaktøransvar for medlemsblad, arbeid på garden, engasjement i bydekvinnelaget, Jæren symfoniorkester, Jærhatten og en haug andre ting.

Selv ville hun egentlig ikke la seg intervjue. Til slutt lot hun seg likevel overtale av den eldste datteren som bor vegg i vegg.

– Det er å gå utenfor komfortsonen, så jeg har grudd meg litt til dette. Jeg synes det var nok med et stort stykke i Varhaugbuen, men jeg måtte bare lye Elin, siden vi tross alt bor i samme hus. Det er viktig med husfred, sier hun og smiler lurt.

Da er lørdagens festligheter litt bedre. Liv viser invitasjonen til sin egen 80-årsdag, som skal feires med bare damer på Vidsyn i Høghuset på Bryne, like ved der hun vokste opp. Tidligere på dagen, fra klokka 12 til 15, er det åpent hus for de som vil stikke innom, på Lerbrekk skule.

[faktaboks3227LF]

Til sjøs på tankskip

Liv Hobberstad er oppvokst i Hetlandsgata på Bryne, men flyttet lengre sør, til Hobberstad, da hun traff odelsgutten Hans. De to giftet seg i 1962 og dro sammen til sjøs året etter. Sjølivet ombord på et tankskip varte i halvannet år, og utallige havner ble besøkt.

Liv drar fram ei bok der alle anløpshavnene er skrevet ned, i kronologisk rekkefølge. De var stort sett innom alle verdensdeler, med unntaka av Australia og fjerne Østen.

– Jeg hadde ansvaret for fem lugarer, i tillegg til servering i offisersmessa. Jeg gikk fra en kontorpost til en helt annen tilværelse.

Kontorposten var hos sakfører Oftedal på Bryne, som var faren til ei av Livs venninner. Han trengte en vikar for sin gravide kontordame og spurte Liv. Der ble hun værende i tre år før ligningskontoret i Time kommune ble neste stoppested de fem neste årene.

Bruker gjerne hatt

Liv og Hans tok over heimegarden hans i 1969, og da hadde de blitt foreldre til Elin i 1965. Den andre jenta, Siri, ble født i 1969, så kom Åse i 1972 og fjerde jenta, Lise, i 1977. I dag er det Elin som har tatt over drifta, og nylig ble det oppført nytt melkefjos. Det går i melkeproduksjon og kyllinger på den flotte garden som ligger synlig langs Fv44.

Liv ble enke for 11 år siden, og bor fremdeles i den ene delen av huset som er over 150 år gammelt. Det ble bygget i 1862, og tilhørte opprinnelig lensmannen. Det er høyt under taket, som har hvitmalte bjelker. Titter man ut vinduene, ser man Jærhavet noen få hundre metre unna, på andre siden av veien. Denne formiddagen går havet nærmest i ett med den grå himmelen.

Det står i sterk kontrast til den fargerike dama som sitter i stua. Antrekket er ikke valgt spesielt med tanke på intervjuet, men fordi hun snart skal videre i en 80-årsdag på Orre.Liv Hobberstad liker å pynte seg, og da gjerne også med hatt på hodet.

- Det er sikkert fordi jeg hver eneste dag, gjennom arbeid på garden, alltid gikk i bukser. Skal jeg ut, er det som regel i skjørt. Ei av døtrene påpekte en gang at jeg var som Gro Harlem Brundtland, for hun gikk alltid i drakt - og det gjorde jeg også, ler hun.

Et rikt hatteutvalg har hun også.

– Jeg er med i i Jærhatten, som har sin opprinnelse fra Ogna og Vigrestad bondekvinnelag. Selv om det ikke eksisterer lengre, lever Jærhatten i beste velgående og nye medlemmer er velkomne, sier hun.

Mange jern i ilden

Den ungdommelige 80-åringen har alltid hatt mange jern i ilden utenom livet på garden. Faktisk altfor mange til at de får plass i denne spalten.

[quote]– Jeg er ikke laget for å sitte i ro, sier hun og smiler.[/quote]Det er lett å tro henne.

På bordet ligger siste eksemplar av Varhaugbuen. Liv er redaktør, en jobb hun stortrives med.

- Den gir jeg aldri fra meg, ler hun.

Tidligere var hun også ansvarlig for Varhaug ILs medlemsblad, i tillegg til Jærentreprenørs magasin for firmaets ansatte.

– Jeg har alltid skrevet og jeg er nøye på språket. Det blir alltid mye korrekturlesing.