Tre nye fjos åpnet på Jæren

Nå kan Simon og Alf Rune Haarr være med mor å stelle i fjøset uten hjelp av far. Løsdriftsfjøset gjør driften enklere for melkeprodusentene.

Nå kan Simon og Alf Rune Haarr være med mor å stelle i fjøset uten hjelp av far. Løsdriftsfjøset gjør driften enklere for melkeprodusentene. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Tre melkeprodusenter i Hå har investert i nye løsdriftsfjøs. Åpningen var det mange som ville ha med seg.

DEL

300 voksne og barn, naboer, bønder og tilreisende ville lørdag være med på storstilt åpning av tre nye løsdriftsfjøs i Hå.

Lørdag ettermiddag var det grilling og visning av det nye fjøset til Silje og Alf Magne Haarr på Vigrestad.

Lørdag ettermiddag var det grilling og visning av det nye fjøset til Silje og Alf Magne Haarr på Vigrestad. Foto:

Dagen startet hos Sven Lode og Kari-Anne Fagereng med snorklipping av ordføreren. Åpningsfesten fortsatte hos Sveinung Haaland og Jorunn Søyland, før den ble avslutta hos Alf Magne og Silje Haar på Vigrestad.

Ordfører i Hå, Jonas Skrettingland, sto for snorklippingen da de tre fjøsene skulle åpnes.

Ordfører i Hå, Jonas Skrettingland, sto for snorklippingen da de tre fjøsene skulle åpnes. Foto:

– Det har vært veldig mye fokus på sau og amme-kyr den siste tida. Melkeprodusentene har blitt litt glemt, og vi ønsket å gjøre stas på dem. Det er tross alt melkeprodusentene som leverer 80 prosent av det norske storfekjøttet, sier Stian Espedal.

Bærende næring

Han jobber i Nortura og har stått for arrangeringen av åpningsfesten som fant sted i helga.

– Melk er en bærende næring på Jæren, så vi er veldig stolt av de nye fjøsene, sier han.

Unni Osland, Stian Espedal og Wenche Elise Ikdal fra Nortura var på plass for å servere. Stian Espedal har stått for arrangeringen av åpningsdagen.

Unni Osland, Stian Espedal og Wenche Elise Ikdal fra Nortura var på plass for å servere. Stian Espedal har stått for arrangeringen av åpningsdagen. Foto:

På gården til Alf Magne og Silje Haarr var det grillfest og visning av det nye løsdriftsfjøset. Mange kjente møtte opp for å gratulere med investeringen.

Alf Magne og Silje Haarr har investert seks millioner kroner i løsdriftsfjøs. Det er bøndene fornøyde med.

Alf Magne og Silje Haarr har investert seks millioner kroner i løsdriftsfjøs. Det er bøndene fornøyde med. Foto:

– Tredje mai begynte vi byggingen av den nye fjøsen. I desember var vi klare til å starte opp med melking. Mange av bøndene som har vært innom tenker på å bygge selv, sier Silje Haarr.

Nye krav

Stadig flere bønder på Jæren rigger seg til for å møte fremtidens krav til melkeproduksjon. Som en del av satsingen på økt dyrevelferd har Landbruks- og matdepartementet fastslått at alle bønder med melkeproduksjon må over i den nye driftsmodellen med løsdriftsfjøs innen 2024.

– Fjøsen vi hadde står på andre siden av veien. Den var begynt å bli så gammel at det rett og slett ble nødvendig å bygge nytt. Det er en kostbar investering, men vi er veldig fornøyde, sier Silje Haarr.

Hun og ektemannen Alf Magne Haarr har 33 melkekyr som deler på en robot.

– Vi er små i jærsk skala, men vi har ikke noe ønske om å bli større. Investeringen i det nye fjøset kom på rundt seks millioner kroner, men jeg tror nok vi har vært nøkterne sammenlignet med andre, sier hun.

Fornøyde dyr

Inne i løsdriftsfjøset går kyrne fritt. Det er bygd en egen velferdsavdeling til kalvene, og i enden er det en automatisk port, der dyrene kan gå inn og ut som de vil på beite.

– Kyrne trives så godt. Man merker at de er fornøyde. Her kan de slappe av og styre seg selv. Ikke minst så kan jeg og ungene stelle selv nå. Før har vi alltid hatt mannen min med for å gjøre enkelte ting som har blitt for tungt, sier Silje.

I løsdriftsfjøset er kyrne fornøyde med tilværelsen.

I løsdriftsfjøset er kyrne fornøyde med tilværelsen. Foto:

Overgangen til melkerobot har gått smertefritt for Silje og Alf Magne. På en skjerm inne fjøsen har de full oversikt over melkingen.

– Her står det nummerert hvilke kyr som har melka, og hvilke kyr som står for tur. De lærte kjapt at de fikk kraftfôr inne i roboten, og det gjør at mange kommer flere runder selv om de nettopp har melka, sier hun og ler.

Melkeroboten gir bøndene full kontroll på hvilke kyr som nettopp har melka, eller står for tur. Kun de som skal melke får tildelt kraftfôr.

Melkeroboten gir bøndene full kontroll på hvilke kyr som nettopp har melka, eller står for tur. Kun de som skal melke får tildelt kraftfôr. Foto:

Kyrne som bare vil innom for å få litt snacks, må nok dessverre gå skuffa ut fra roboten. – Det er ikke alltid kyrne skjønner at de ikke får mat hver gang. Ofte blir den stående til en annen ku kommer og dytter litt i den, sier hun.

Ny hverdag

Alf Magne sier han har fått en ny hverdag.

– Det er mye lettere nå enn det var. Før måtte jeg ut i båsen og melke klokken 05 hver morgen. Her går det automatisk med roboten. Det er veldig gildt, sier han.

Men det er likevel ikke alltid at det går etter planen.

– Denne driften er mer uforutsigbar. Noen ganger er det kyr som ikke går gjennom roboten, eller får ufullstendig melking. Det oppdager jeg som regel når kona sier at det er middag, sier han og ler.

Artikkeltags