Ti fakta om jorda på Re/Svertingstad i Time

Nye kart som viser potensial for grønnsaksdyrking, viser at de fleste arealene er klassifisert i den beste klassen for dyrking av en rekke grønnsaker.

Nye kart som viser potensial for grønnsaksdyrking, viser at de fleste arealene er klassifisert i den beste klassen for dyrking av en rekke grønnsaker. Foto:

Av

Skal matproduksjon enda en gang vike for annen næringsutvikling i Time? Før en slik avgjørelse tas, er det viktig at alle beslutningstagere kjenner til verdien som disse 150 dekarene har for landets matproduksjon.

DEL

KronikkDette er ein kronikk, skrive av ein ekstern bidragsytar. Kronikken gir uttrykk for skribenten sine haldningar.Jordvern handler om langsiktig planlegging der også regionale, nasjonale og globale hensyn er viktige. Det er lett å glemme at bit for bit nedbyggingen av jordbruksareal får store konsekvenser over tid.

Verdens matproduksjon utfordres av jordtap, jordforringelse, økende matbehov, klimaendringer og politisk uro. Mye tyder på at Norge kan bli mer avhengig av egen matproduksjon i framtiden. I dette perspektivet må politikere tenke seg nøye om før de tillater nedbygging i landets mest verdifulle jordbruksområder.

Generelt er det slik at jordbruksarealene på Jæren er svært viktige for den norske matproduksjonen. Her er ti fakta som setter utbyggingsplanene i Time inn i et større perspektiv.

1. Arealene på Re/Svertingstad er store og sammenhengende i norsk målestokk. Topografien og klimaet gir mulighet for mange ulike planteproduksjoner, og arealene har høyt produksjonspotensial.

2. Nasjonale føringer framhever at den beste jorda i de beste klimasonene har spesielt stor betydning for matproduksjonen. Dette skal vektlegges i arealplanleggingen. Omtrent 70 % av den fulldyrka jorda på Re/Svertingstad har svært god jordkvalitet ifølge NIBIOs jordkartlegging. Hvis denne jorda holdes i god hevd, bl.a. ved å sørge for et velfungerende grøftesystem, gir den gode og stabile avlinger.

3. Jordkartleggingen viser også at jorda for det meste består av god siltig sandjord med høyt innhold av organisk materiale. Innenfor området er det også rundt 15 dekar myrjord. Dette er grunn myrjord som er lettere å drive enn om den var dyp.

4. Jordbruksarealet på Re/Svertingstad benyttes til gras i dag, men jorda kan også benyttes til produksjon av matvekster. Nye kart som viser potensial for grønnsaksdyrking, viser at de fleste arealene er klassifisert i den beste klassen for dyrking av en rekke grønnsaker.

5. Nydyrking trekkes ofte fram som et godt alternativ til vern av jordbruksarealer. Nydyrking er ikke en fullgod kompensasjon for nedbygd jordbruksareal. Dersom matproduksjonen skal økes i framtiden må vi bevare dagens jordbruksareal samtidig som vi dyrker opp mer. Det er ofte slik at nydyrket areal ikke har like god jord eller ligger i like godt klima som nedbygd areal. Et grasareal i en fjellbygd kan ikke erstatte god jord i de beste klimasonene slik som i Re/Svertingstad.

6. Jordflytting er et annet kompenserende tiltak som ofte er framme i jordverndebatten. NIBIO har fått en del erfaring fra prosjekter der man har flyttet jord for å opprettholde matproduksjonen. Erfaringene er både positive og negative. Det er behov for svært god planlegging og oppfølging fra fagfolk dersom slike prosjekter skal lykkes. Dessuten er ikke alle jordtyper egnet for flytting. For å opprettholde matproduksjonen er det ikke nok å flytte ploglaget. Også jordlagene under plogsjiktet må flyttes slik at det nye jordbruksarealet får en jorddybde på minst en meter.

Ofte er det utfordringer med å finne et godt areal i nærheten som jorda kan flyttes til. Skal matproduksjonen opprettholdes må jorda flyttes til et areal som ikke kan benyttes til matproduksjon uten tilført jord, dvs. som ikke er dyrka eller dyrkbart i dag. Arealet bør ligge nær det nåværende jordbruksarealet med tilsvarende klima og topografi. Kostnadene ved jordflytting er svært høye og øker med avstand til mottakerarealet. Etter beregninger fra Asplan Viak vil fullverdig flytting av jorda på Re/Svertingstad komme på mellom 75 og 100 millioner kroner. Mange steder kommer det i tillegg utfordringer med spredning av skadegjørere og uønskede plantearter.

7. Rundt 400 000 dekar matjord ligger i eller nær norske tettsteder og byer. Hvis nedbyggingen av tettstedenes og byenes jordbruksarealer fortsetter, vil mye av denne jorda være bygget ned om noen tiår. Mye av landets aller beste jordbruksarealer ligger i og nær tettstedene, slik som i Re/Svertingstad.

8. Flere kommuner tar konsekvensene av innstrammingen i jordvernet. De velger å tilbakeføre omdisponert dyrka jord til LNF-område dersom de har forblitt urealisert gjennom flere kommuneplanrevisjoner. Denne muligheten finnes også i Time kommune og blir vektlagt både i Rogalands jordvernstrategi, regional plan og uttalelser fra fylkesmannen.

9. I de ti årene som har gått siden jordbruksarealet på Re/Svertingstad ble utpekt som potensielt utbyggingsområde, har bevisstheten og kunnskapen om matjordas betydning økt. Norge har fått en Jordvernstrategi og et mål for maksimal omdisponering av dyrka jord på 4000 dekar per år. Rogaland har satt et eget mål på maksimalt 400 dekar per år.

10. Time kommune har omtrent 0,75 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge. Dersom vi fordeler de 4000 dekarene med «tillatt» omdisponering ut fra hvor mye jordbruksareal en kommune har, blir Times del av «omdisponeringskaka» rundt 30 dekar per år. 150 dekar «bruker opp» kvoten for fem år. I tillegg har Time kommune store planer på Kalberg der enda større jordbruksarealer er foreslått som næringsareal.

Beslutninger om bruk av jordressursen tas lokalt, men den dyrka jorda i Time er av nasjonal verdi. Lokale beslutninger om bruk eller vern av dyrka jord i Time har derfor konsekvenser for nasjonal matsikkerhet.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags