Min barndomshelt John Barnes gikk en annen vei

RASISME: Jarle Mong støtter seg til tidligere Newcastle og Liverpool-spiller John Barnes, etter at sistnevnte uttalte seg om rasismehendelsen i Champions League-kampen mellom İstanbul Başakşehir og PSG.

RASISME: Jarle Mong støtter seg til tidligere Newcastle og Liverpool-spiller John Barnes, etter at sistnevnte uttalte seg om rasismehendelsen i Champions League-kampen mellom İstanbul Başakşehir og PSG. Foto:

Av

Tidligere Bryne-spiller Jarle Mong viser støtte til sin barndomshelt etter den mye omtalte Champions League-kampen mellom İstanbul Başakşehir og PSG.

DEL

MeiningarDette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.På soverommet henger et bilde av min største helt fra barndommen. Nylig minte John Barnes meg på hvorfor nettopp han henger der og smiler mot meg. Autografen hans nederst på bildet synes knapt lenger men stemmen hans er som en voksenstemme i en kaotisk barnehage.

I onsdagens VG kan vi lese at Barnes løper mot strømmen i samme stil som han stormet mot fortvilte backer i engelsk fotball gjennom 80 og 90-tallet. Oppgjøret mellom Paris Saint-Germain og Istanbul Basaksehir i gruppespillet i Champions League ble tirsdag avbrutt før kvarteret var spilt, etter at fjerdedommeren Sebastian Coltescu brukte ordet «negru» for å beskrive Basaksehirs assistenttrener Pierre Webo, som skulle bli utvist. Min barndoms helt John Barnes forsvarer den utskjelte fjerdedommeren.

”Det er ikke rasistisk å beskrive regelbryteren som den svarte. Han vet ikke navnet, det er 6–7 trenere som står der sammen, alle tyrkiske. En skal bli utvist, og dommeren spør hvem. Den svarte, hva annet skal han si for å la dommeren vite det”, skriver Barnes på Twitter. Videre sier Barnes at ”vi må slutte å assosiere alt relatert til svart som noe negativt i alle kontekster. Feiltolkninger og misforståelser kan skje, spesielt når forskjellige språk og betydninger er involvert”.

John Barnes har etter min mening all rett til å mene noe i denne sammenhengen. Da Barnes kom til Liverpool i 1988 var han den andre fargede spilleren i klubben. Da Liverpool møtte Everton på Goodison Park samme år kastet fansen ut bananer på banen i nærheten av der John Barnes stod før kampen tok til. En fotograf foreviget heldigvis det ikoniske øyeblikket da Barnes på grasiøst vis tuppet en av bananene utover sidelinjen med hælen. De neste 90 minuttene brukte Barnes på å terrorisere sine motstandere. Barnes hevet seg over rasismen og gikk med hevet hode i garderoben. Tilskuere med fordommer og rasistiske holdninger møtte et annet sinnelag denne ettermiddagen, noen av dem møtte nok også seg selv i døra.

John Barnes sin måte å møte urettferdighet på er som et ekko fra en eldgammel bok. ”Om noen slår deg på det høyre kinn så vend også det andre til”. ”Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.” Eller på moderne ”norsk”: When you go low, I go high!

Denne måten å møte rasisme står i et motsetningsforhold til den makt-motmakt tilnærmingen vi nå er vitne til. Det amerikanske tidsskriftet Sojourners skrev om en ung hvit gutt som var aktiv i en Hvit-makt organisasjon. En dag gikk denne gutten inn på McDonalds for å kjøpe seg en hamburger. En eldre afro-amerikansk kvinne serverte den unge mannen. Da hun fikk øye på det tatoverte hakekorset på hånden hans, sa hun: ”Oh honey, you are so much better than that!”. Dette førte til slutt til at den unge mannen forlot nynazistgruppen. John Barnes og servitrisen på McDonald gikk en helt annen vei enn Demba Ba, Pierre Webo og resten av Basaksehirs spillere og støtteapparat gjorde tirsdag.

Det som skjedde tirsdag tror jeg faktisk kan virke mot sin hensikt. Nisser på låver og over heier er i skrivende stund fritt vilt men noen husker kanskje Rhino. For meg kan det virke som om nettopp Rhino har blitt en slags premissleverandør i vårt moderne høysensitive samfunn. Rhino tolker alt i verste mening fordi han er overbevist om at alle er imot ham. Han møter alle nissene med mistillit og mistenksomhet. Rino er hårsår og forsurer miljøet inne på låven. Hva om det er nettopp her hunden ligger begravet?

Jeg tror ikke den rumenske fjerdedommeren hadde onde hensikter. I likhet med Barnes syns jeg synd på dommeren som antagelig er ferdig på toppnivå. Den nådeløsheten han ble møtt med, får de krenkede til å fremstå som like selvrettferdige som Rhino og Norsk sjøoffiserforbund tidligere denne uka.

Jeg er redd enden på visa blir et samfunn uten sjarm, glimt i øyet men en hel haug med selvhøytidelighet. Sannheten er at det bare er lyset som kan overvinne mørket og det er bare kjærligheten som kan overvinne hatet. Når mørke blir møtt med mørke og hat med hat er vi like langt.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags