(Nettavisen)

Før jul ble det det virkelig satt fart på vaksinasjonsprogrammet med utrulling av den 3. vaksinedosen.

Alle over 45 år er sterkt anbefalt å ta oppfriskingsdosen, og arbeidet med det er langt på vei i mål. Vaksinasjon av de under 45 er derfor i gang, og målet er at alle over 18 år skal ha fått tilbud om vaksinen innen midten av februar.

Vaksinasjon med 3. dose gir en personlig fordel med karanteneregelverket, og gjør utenlandsreiser enklere.

Ingen kommuner har foreløpig tatt i bruk koronapass her til lands. EU har nå anbefalt at koronapasset skal være grønt i ni måneder etter siste vaksinasjon.

- Kan vaksinere seg hvis de ønsker

Men i motsetning til de over 45 år, har ikke FHI gitt noen klar anbefaling av at de i gruppen 18-44 år faktisk bør ta oppfriskingsdose. FHIs anbefaling til gruppen er at de «kan vaksinere seg hvis de selv ønsker».

I sin anbefaling og vurdering av oppfriskingsdoser skriver FHI følgende.

Som det fremgår av kunnskapsgrunnlaget er det per i dag ikke kunnskap som tilsier at den generelle befolkningen i Norge mellom 18 og 44 år som er fullvaksinert, har et tydelig behov for økt direkte beskyttelse mot covid-19. Den yngre delen av voksenbefolkningen har i utgangspunktet svært lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, og hvis de er vaksinert med to doser mRNA-vaksine, er denne allerede lave risikoen ytterligere redusert.

Gir noen tydelige kortvarige fordeler

FHI er ganske sikre på at en oppfriskingsdose reduserer både smitte og symptomer:

«Det å bli smittet kan gi plagsomme symptomer og sykefravær, samt bidra til økt smitte i samfunnet. Det er med utgangspunkt i dagens kunnskap tydelig at en oppfriskingsdose vil bedre beskyttelsen mot å bli smittet og dermed redusere sjansen for å smitte videre, særlig ved smitte med deltavarianten, men også med omikronvarianten. En oppfriskingsdose vil derfor kunne gi økt indirekte beskyttelse og bidra til å redusere smitten i samfunnet. »

Det har derimot kommet indikasjoner på at effekten er kortvarig:

«Det er derimot usikkert hvor lenge denne effekten vil vare. Kunnskapen så langt antyder at beskyttelsen mot infeksjon kan være relativt kortvarig, og særlig mot omikronvarianten. Gitt denne usikkerheten bør effekten av oppfriskingsvaksinasjon på smittespredningen på lengre sikt ikke tillegges for mye vekt.»

Bivirkninger

På den andre siden er det fortsatt slik at det finnes risiko for bivirkninger, både hos kvinner og menn.

«Det er begrenset kunnskap om sikkerheten ved gjentatte doser utover primærserien, men det er ikke rapportert om økt forekomst av bivirkninger, hverken av de forbigående, vanlige bivirkningene eller de mer sjeldne og alvorlige bivirkningene. Det er hittil ikke sett økt forekomst av myokarditt etter oppfriskingsdoser, slik man har sett hos yngre menn under 30 år etter andre dose i primærserien. »

FHI meldte denne uken at de også anbefaler kvinner under 30 år å ta Pfizer.

Spørsmålet er om nytten er større enn risikoen:

«Siden det fortsatt er noe usikkerhet rundt sikkerhet ved oppfriskningsdose på lang sikt er det vanskelig å gjøre en god individuell nytte-risiko-vurdering for alle i aldersgruppen 18-44 år. Mild gjennombruddsinfeksjon blant friske og unge fullvaksinerte voksne vil kunne bidra til å bedre beskyttelsen både mot sirkulerende og fremtidige virusvarianter, men kunnskapen er begrenset. Siden vaksinene ikke beskytter fullstendig kan det ikke utelukkes at en gjennombruddsinfeksjon blant fullvaksinerte friske under 45 år vil kunne gi alvorlig sykdom hos noen, men dette vil være svært sjeldent.»

Store forskjeller i så stor gruppe

De påpeker at det i gruppen 18-44 år kan være store variasjoner i behovet:

«De eldste i denne aldersgruppen kan ha noe økt risiko for mer alvorlig forløp, de yngste potensielt en noe økt risiko for mer alvorlige bivirkninger slik som myokarditt. Det er personer i denne gruppen som er gravide eller som har underliggende sykdommer/helsetilstander som gjør at de kan ha en noe økt risiko for alvorlig forløp. Det er også enkelte yrkesgrupper som vil kunne være i en situasjon med økt grad av smitteeksponering og dermed ha større behov for beskyttelse. Det er også andre behov enn rent medisinske som kan ligge til grunn for at man har et ønske eller behov for å la seg vaksinere. Det kan være reise som innebærer krav om tre doser, ønske om å beskytte sine omgivelser i økt grad, et ønske om å redusere faren også for mer plagsomme symptomer etter smitte, og en uro for sykdommen.»

Bør personer i denne gruppen takke ja til vaksinen?

Nettavisen har spurt FHIs vaksinesjef Geir Bukholm om hva personer i denne gruppen nå bør gjøre, når de får tilbudt:

- Dere har ingen klar anbefaling om at 18-44 skal vaksinere seg for tredje gang. Bør denne gruppen takke ja til vaksine likevel når de nå får tilbudet forløpende?

- Vaksinasjon med en oppfriskningsdose vil redusere risiko for å bli syk, dersom man blir smittet. Dette gjelder også Omikron-varianten. Risiko for å bli så alvorlig syk at du blir lagt inn på sykehus, er imidlertid svært lav i denne aldersgruppen generelt, og spesielt lav dersom man er vaksinert med 2 doser mRNA-vaksine – forutsatt at man ikke tilhører en av de medisinske risikogruppene, skriver Bukholm i en e-post.

- Vaksinasjon med en oppfriskningsdose vil også redusere risiko for smittespredning i samfunnet, slik at spredningen av Omikron vil kunne gå noe langsommere dersom en stor andel av den voksne befolkningene er vaksinert med en oppfriskningsdose.

Nettavisen har stilt spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet om deres vurderinger, men de henviser til FHI.