(Nettavisen)

Alle er enige om at det å «elektrifisere» er løsningen på klimakrisen. Oljefyren fjernes. Bensin- og dieselbiler skal bort. Båter og ferjer skal bli elektriske. Industri skal bruke strøm. Til og med oljeplattformer bør drives på grønn energi.

På toppen av dette skal vi bruke strøm til å lage hydrogen, hvor store mengder energi går tapt. Dessuten skal Norge lokke mer industri til Norge ved hjelp av billig kraft.

- Det du bør skrive om, er at hvis vi skal gjøre alt det vi planlegger å gjøre, så har vi ikke nok strøm. Og det er veldig stor motvilje til å bygge mer. I stedet ønsker mange å redusere strømproduksjonen i Norge.

Nettavisen har de siste ukene snakket på bakgrunn med en lang rekke personer i norsk strømbransje, og uttalelsen over kommer fra en av disse.

Den siste tiden har det begynt å boble en debatt om man skal åpne for å bygge ut vernede vassdrag for å få mer kraftproduksjon.

- Alle vil ha kraftoverskudd i Norge, alle vil ha lav pris - men ingen vil ha ny produksjon, sier en annen fra en helt annen del av bransjen.

Statnett skrev i høst rett ut at kraftoverskuddet i Norge vil være borte innen fem år, og at Sør-Norge vil ha et kraftunderskudd. Dette skjer samtidig som både Tyskland og Storbritannia vil oppleve det samme.

Må bygge mer produksjon - men hva?

Kombinasjonen av at Norge vil bruke mye mer energi, og i tillegg tjene på å eksportere strøm til utlandet, gjør at at mer strømproduksjon må bygges ut.

- Det er tydelig at det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og etablering av ny industri i Norge, sa konserndirektør Gunnar Løvås da Statnett la frem sin analyse i høst.

Problemet er at selv om vi elsker strøm, er det massiv motstand mot alle former for strømproduksjon som monner.

Vannkraft

Norge er bygget på vannkraft. Vi produserer rundt 135 TWh vannkraft i året, og det er fortsatt mulig å bygge ut enorme mengder. Ifølge NVE er det et teoretisk potensial på 600 TWh vannkraft i Norge. Økonomisk mener de at vi kunne bygget total 216 TWh.

Men vannkraftutbyggingen har stått nesten stoppet helt opp, og fremover risikerer vi å få redusert kapasitet. Naturinngrepene pleier å medføre enorm lokal motstand, der Alta-utbyggingen er det beste eksempelet. Dessuten ligger store deler av de mulige utbyggingsområdene i nasjonalparker som gjør det ekstra vanskelig. Mange vassdrag er fredet.

Les også: Ap og Sp åpner for ny vurdering av vernede vassdrag

Derfor er foten satt ned for enorme prosjekter. Mange av de som er bygget, kunne vært mye større.

Vannkraft handler kort sagt om å demme opp elver og vassdrag, og sende vannet i rør inn til turbiner. Ofte har produsentene krav om å likevel holde elver i live av miljø- og fiskehensyn, noe som kalles «minstevannføring».

Dette er reelle konflikter mellom energi og miljø. Mange mener at det ikke slippes gjennom nok vann, og at mer vann må slippes ut i elvene for å beskytte dyreliv. Det vil gi mindre strømproduksjon.

Vindkraft

Det finnes trolig ikke noe sted i verden hvor vindkraft er bedre egnet enn i Norge: Vi har en lang kystlinje og store fjellområder med gode vindforhold.

Den største ulempen til vindkraft, er at den produserer ujevnt - og kanskje ingenting når du trenger den som mest. Det hjelper ikke med vindkraft om det ikke blåser. Som en tommelfingerregel kan du si at vindkraften bare produserer 30-40 prosent av tiden.

Vannkraften gjør at dette ikke er et stort problem i Norge: All vindkraftproduksjon er et gode, fordi vannkraften kan justeres etter når det er behov, og spares når det ikke er behov.

Men det er få ting som har skapt mer konflikter enn de store vindkraftutbyggingene i Norge. Det legger beslag på enorme arealer, de fleste synes det er stygt, det er en utfordring for dyrelivet og det bråker.

Det hjelper heller ikke på at vindkraft bare er helt marginalt lønnsomt eller krever subsidier. Det gjør at inntektene til kommuner som må leve med ulempene er forsvinnende lave.

Konfliktnivået har ført til at all ny konsesjonsbehandling av ny vindkraft er avsluttet. Det skal lage nye regler for å dempe konflikter. Sannsynligvis vil det ikke bli bygget ny vindkraft som ikke allerede er godkjent før dette tiåret er ferdig.

Samtidig står Norges største vindpark i fare for å bli revet, fordi Høyesterett har slått fast at det bryter med samenes rett til kulturutøvelse.

Les også: Vil rive vindturbiner av hensyn til 1800 reinsdyr - sender strømregninga til husholdningene

Havvind

Å plassere vindturbinene på havet anses som den store løsningen på vindkraftutbyggingen, og Det internasjonale energibyrået mener rundt 80 prosent av vindkraften i verden må bygges på havet.

Utfordringen er at det ikke er lønnsomt. De få havvindparkene som er bygget krever store subsidier. Equinor tror ikke at deres prestisjeprosjekt Hywind Tampen til 5 milliarder noen gang vil bli lønnsomt. Dette til tross for at selskapet får nesten 3 milliarder i subsidier.

Havvind er dyrt fordi det krever svært dyr fundamentering av de store turbintårnene. Ifølge Statkraft koster det fire ganger så mye å bygge havvind enn vindkraft på land.

Drømmen er derfor flytende vindkraft, som kan plasseres der vindforholdene er aller best, langt ute på dypt hav. Så langt har det vist seg å være enda dyrere enn bunnfast havvind, og teknologien anses som umoden. Bransjen håper prisen kan komme ned på samme nivå som vanlig havvind innen 2030.

Sol

Solceller er en av de mest modne fornybare strømkildene vi har, og prisene har stupt de siste årene. Det tar mye plass, men egner seg godt til montering på bygninger.

Solceller omdanner solstråler til strøm, og er spesielt godt egnet i områder der strømforbruket er høyest midt på dagen. I mer sørlige land bruker man ofte mest strøm til aircondition, og det behovet er størst når sola er fremme.

Ulempen er at det ikke produserer noe på kvelden og natta, og heller ikke noe særlig hvis det er overskyet. Det er heller ikke til å komme utenom at mange synes solceller på bygg er visuell forurensning.

Tyskland har satset ganske hardt på solkraft, og følgende produksjonsgraf (gul) viser hvor lite pålitelige solkraft er i stor skala:

I Norge er oppvarming det vi bruker mest strøm til, noe som gjør solceller mindre egnet. For det første er det i Nord-Norge knapt sol på vinteren i det hele tatt, og lenger sør i landet står sola ofte lavt på himmelen og gir lavere effekt. Nattefrosten får en heller ikke hjelp mot.

Solceller på taket hjelper ikke når det er 25 minusgrader på natta.

Fleksibiliteten til vannkraften gjør at ekstra strømproduksjon likevel er nyttig i strømmiksen, men den er altfor upålitelig som et hovedgrep i et mørkt vinterland.

Solceller er kanskje det enkleste å bygge ut på kort sikt, men investeringskostnaden må i stor grad tars av privatpersoner og enkeltbedrifter. Det kompliseres av at man er avhengig av batterier eller mulighet til å sende strøm ut på strømnettet. Begge deler er kostbart.

Kull

Klimaversting, og helt uaktuelt i Norge. CO2-utslipp på rundt 1000 gram per kWh.

Å brenne kull skaper også store utslipp av lokal forurensning.

Oljekraftverk

Denne kraftproduksjonen har både høye CO2-utslipp og lokale utslipp. I tillegg er det dyrt. Det anses som fullstendig uaktuelt i Norge, selv om vi har stor oljeproduksjon.

Sverige har ett kraftverk som brukes i krisesituasjoner, og når det settes igang blir det gjerne nyhetssaker om det.

Gasskraft

En svært viktig energikilde i EU og Storbritannia, men til tross for at Norge er storprodusent, er motstanden stor mot å bruke det til strømproduksjon. Vi har hatt både faste- og reservekraftverk, men disse er avviklet.

Norge ønsker også å bruke 50 milliarder på å skru av gasskraftverkene på sokkelen, som er en av de viktigste årsakene til at kraftoverskuddet forsvinner.

Les også: Norges kraftoverskudd kan forsvinne: Ber eget parti snu om elektrifisering av sokkelen

Kjernekraft

Kjernekrafterk er av mange fremhevet som løsningen på både energi- og klimakrisen. EU har nettopp bestemt seg for å definere det som en bærekraftig energikilde.

Kjernekraftverk produserer stabil gjennom hele døgnet og året, og gjør dette uten noe CO2-utslipp eller andre klimagasser. Det er også den energiformen som fører til færrest dødsfall. På toppen av det hele tar det veldig lite plass sammenlignet med for eksempel vindparker.

Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen

Men motstanden mot kjernekraft er likevel enorm. Dels handler det om ulykkene i Chernobyl og Fukushima, dels om lagring av avfallet.

Kjernekraft er i dag en ganske stor kraftprodusent i store deler av verden, men forskningen på feltet har gått sakte fordi få har ønsket å satse de siste par tiårene. Dette har igjen ført til kraftige kostnadssprekker på de prosjektene som er bygget i Europa. Finland har nettopp satt i drift sitt nye kraftverk 13 år forsinket.

Fusjonskraft

Den hellige gralen for strømproduksjon er fusjonskraftverk - som baserer seg på det samme prinsippet som sola: Hydrogenatomer som fusjonerer og genererer masse varme. Avfallsproduktet er helium.

Siden man har nærmest ubegrenset tilgang på hydrogen, og helium er et veldig nyttig biprodukt, snakker man gjerne om at dette gir tilgang til nær ubegrensede energimengder.

Å skape fusjon er ikke vanskelig (den første hydrogenbomben ble detonert i 1951), men det utløses så enorme mengder energi at det er vanskelig å kontrollere reaksjonen. Nettopp mangelen på kontroll er det forskerne sliter med.

Det finnes et enormt forskningsprosjekt i Frankrike (ITER) på fusjonskraft, men teknologien er langt unna ferdig. Mange tviler på at det noen gang vil fungere.

Termisk solkraft

Termisk solkraft handler om å bruke den rene varmeenergien fra sola til oppvarming av et vanlig termisk kraftverk. Dette gjøres ofte gjennom store mengder speil som konsentrerer varmen på ett lite punkt, eller oppvarming av vann gjennom store radiatorer.

Dette krever store arealer, og svært gode solforhold. I praksis er dette en teknologi for ørken.

Bølgekraft

Det finnes flere måter å utnytte både bølger og tidevann på. Den teoretiske energimengden er svært stor, men det eksisterer per nå ingen løsning som tilbyr strømproduksjon i en skala og pålitelighet som er økonomisk forsvarlig.

Hydrogen

Hydrogen er det grunnstoffet vi har mest av i universitet. Ved hjelp av hydrogen kan man skape strøm direkte gjennom en brenselcelle, der det eneste avfallet er vann. Hydrogen kan også brennes, også da uten CO2-utslipp.

Men hydrogen finnes ikke fritt i naturen, og må isoleres først. Det finnes i prinsippet to måter å gjøre det på:

  • Elektrolyse (grønt hydrogen): Strøm sendes gjennom vann, som deler hydrogen- og oksygenatomene. Prosessen krever omtrent dobbelt så mye strøm som du får igjen.
  • Reformering av naturgass (blått hydrogen): Gjennom en kjemisk prosess omformes metan til hydrogen og CO2. Problemet er hva man skal gjøre med alt CO2-et.

Hydrogen handler i all hovedsak om å lagre strøm, eller å bruke det som drivstoff der batterier ikke er egnet. Hydrogen er ikke en strømproduksjonskilde i seg selv.

Statnett: Ikke vår rolle å si hvordan det skal løses

Nettavisen har spurt Statnetts informasjonssjef Christer Gilje om hvordan de ser for seg at Norge skal kunne få på plass ny kraftproduksjon innen deres estimat for underskudd slår inn.

- Våre analyser tilsier at kraftoverskuddet spises opp i stor grad. Det er ikke vår rolle å si hvordan det skal løses. Det er mer et spørsmål for politikere og produsenter.

Regjeringen vil ikke bruke Statnetts tall

Nettavisen har stilt olje- og energiminister Marte Mjøs Pedersen (Ap) følgende spørsmål:

- Vindkraftkonsesjoner behandles ikke lenger, større vannkraftutbygging er ikke på vei, havvind er fortsatt ikke lønnsomt, gasskraft har vi lagt ned og atomkraft ser ut til å være uaktuelt: Hvordan ser statsråden for seg at vi får på plass ny kraftproduksjon som kan sikre fremtidig kraftoverskudd også i 2026 i Norge?

Mjøs Pedersen har ikke svart på spørsmålene, men departementet har sendt en uttalelse fra statssekretær Amund Vik, som ikke svarer på videre oppfølgingsspørsmål.

Vik mener det er viktig å «legge til rette for ny produksjon av kraft», men de velger å ikke forholde seg til Statnetts tall:

- Når det gjelder kraftoverskudd eller ikke finns det ulike prognoser. NVEs nyeste langsiktige markedsanalyse viser en fallende, men fortsatt positiv kraftbalanse de kommende årene. Kraftoverskuddet er anslått å gå fra 20 TWh i dag til å være 12 TWh i 2040. I det tidsrommet blir det viktig å få på plass ny kraft, fra vannkraft, vindkraft, sol og havvind.