(Nettavisen)

Strøm er egentlig veldig enkelt. Vi er fullstendig avhengig av det, Norge produserer mye av det - og energikrisen i Europa griper inn i det meste.

På en annen side er strøm veldig komplisert, og sammenhengene i strømmens verden er mer kompliserte enn de fleste kan se for seg.

Når en brann på et industrianlegg i USA kan påvirke strømprisene i Norge, er det lett å dra frem den gamle klisjeen «alt henger sammen med alt»

Og denne kombinasjonen av det åpenbare, og det veldig kompliserte, har skapt grobunn for mange misforståelser.

Les også

Norge skriker etter mer kraft: Her er regnestykket som ikke går opp

1. Denne vinteren blir vanvittig dyr

Ja, denne vinteren kommer til å gi høye strømpriser, men det er ikke sikkert at den vil bli veldig mye dyrere enn i fjor for en vanlig forbruker.

Hovedårsaken er at strømstøtten har blitt vesentlig bedre, som gjør at de aller fleste kan senke skuldrene litt.

Forbedringen av strømstøtten gjør at en vanlig forbruker nå betaler 10 prosent av strømkostnaden over en knapp krone. Hvis strømprisen økes med to kroner, må du bare betale 20 øre ekstra.

Les også: Så mye koster strømmen med den nye strømstøtten på 90 prosent

Hvis gjennomsnittsprisen i vinter blir noe så vanvittig som 10 kroner per kWh, blir din pris likevel «bare» ca 1,8 kroner. Med den «gamle» strømstøtteordningen ville du måttet betalt 2,7 kroner.

Med et vintermåned-forbruk på 2000 kWh utgjør denne forbedringen av ordningen en forskjell på rundt 1800 kroner i måneden.

I tabellen under kan du se hvordan strømprisen (inkludert moms) påvirker dine månedlige kostnader.

Strømpris per kWh Strømpris inkludert støtte 1000 kWh 1500 kWh 2000 kWh 3000 kWh
0,35 kr 0,35 kr 350 kr 525 kr 700 kr 1050 kr
0,7 kr 0,7 kr 700 kr 1050 kr 1400 kr 2100 kr
1 kr 0,89 kr 890 kr 1335 kr 1780 kr 2670 kr
2 kr 0,99 kr 990 kr 1485 kr 1980 kr 2970 kr
5 kr 1,29 kr 1290 kr 1935 kr 2580 kr 3870 kr
10 kr 1,79 kr 1790 kr 2685 kr 3580 kr 5370 kr

I tillegg kommer nettleien, som varierer betydelig. For Norges største nettselskap Elvia er det ca 40 øre per kWh. Det betyr 4-1200 kroner med eksemplene over.

De som virkelig kjenner på de økte strømprisene er hytteeiere og bedrifter som ikke er en del av støtteordningen.

PS! Markedet tror på gjennomsnittspriser i Norden i årets tre siste måneder på omtrent 3,5 kroner per kWh inkludert avgifter, mens en tror den vil øke til rundt fem kroner de tre første månedene etter nyttår.

PPS! Regjeringen har varslet at det kan komme endringer i strømstøtten. Innholdet vet vi ikke.

2. Strømstøtten inkluderer ikke merverdiavgift

Dette er kanskje den mest vanlige misforståelsen for tiden. Hver gang det skrives om strømstøtten, kommer det spørsmål om strømstøtten inkluderer merverdiavgift eller ikke.

Det enkle svaret er at det gjør den. NVE skriver følgende på sine nettsider:

«[...] det skal tas hensyn til mva når man regner ut støttebeløpet. Dette er løst ved å legge til 25 % på støttesatsene for de områdene hvor kundene ikke er fritatt mva på strøm

Unntaket er i Troms og Finnmark, men lite tyder på at de vil omfattes av ordningen med det første på grunn av mye lavere kraftpriser i nord.

Eksempel:

3. Strømstøtten gjelder over 70 øre

I Norge er det et prinsipp om at alle priser som markedsføres mot forbrukere skal være «totalpris». Prisene du finner både i reklame og butikker skal være det du faktisk måte betale, inkludert blant annet merverdiavgift.

Dette prinsippet har ikke norske politikere fulgt i sin «markedsføring» av strømstøtten. I stedet har de hamret inn budskapet om at strømstøtten til vanlige folk gjelder over 70 øre per kWh.

«Staten dekker nå 80 prosent av kostnaden når den gjennomsnittlige strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime, og dette vil økes til 90 prosent for oktober, november og desember i 2022», skrev for eksempel energiminister Terje Aasland i et leserinnlegg nylig.

Så langt har ikke Stortinget fjernet moms for strøm, noe som betyr at den jevne forbruker må betale 25 prosent ekstra. Strømstøtten er i dag laget slik at man får dekket 90 prosent av strømprisen over 70 øre uten merverdiavgift.

Det betyr at du kun får strømstøtte for strømprisen over 87,5 øre inkludert merverdiavgift.

4. Det hjelper lite å styre unna de dyre timene

Prisvariasjonene er for tiden ekstremt store. Denne helgen var prisen for eksempel over 15 ganger dyrere i den dyreste timen, sammenlignet med den billigste.

Noen tror at strømstøtten utbetales time for time, eller at den tar hensyn til hvordan hver enkelt kunde bruker strøm, og at det derfor ikke er så nøye med å unngå de dyreste timene. Men det gjør den ikke.

Størrelsen på strømstøtten regnes kun ut som et gjennomsnitt av strømprisen på strømbørsen Nordpool gjennom en hel måned. Dette beløpet ganges så med hvor mye strøm du har brukt.


Strømprisen du betaler, avgjøres (for de fleste) derimot av når du bruker strømmen. Dette gjør at strømstøtten egentlig gjør det mer attraktivt å styre unna de dyreste timene:

Eksempel: Hvis strømprisen har variert mellom 1 og 10 kroner gjennom måneden, og snittprisen blir 5 kroner, vil strømstøtten bli 3,7 kroner per kWh du har brukt. Det eneste som betyr noe for selve støtten er hvor mye strøm du har bruk.

Nordeas investeringsdirektør Robert Næss sa det best til Nettavisen tidligere i år:

- Dersom du har bilgodtgjørelse og får dekket utgifter etter en fastlagt sats (ofte 3,50 kroner per kilometer), så er det likevel greit å fylle opp tanken når prisene er lavere, og drøye det når de er høye, sier han.

5. Det lønner seg å kjøre vaskemaskinen om natta

Vaskemaskiner og tørketromler trekkes ofte frem som strømforbruk det er enkelt å «flytte» for å tilpasse seg lavere strømpriser.

Normalt er strømmen billigst i perioden mellom midnatt og rundt 04 på morgenen. Dermed er det normalt et godt råd å bruke mer strøm i denne perioden, og mindre når du kommer hjem fra jobb.

Utfordringen er at vaskemaskiner og tørketromler bruker forholdsvis lite strøm. Effekten av å vaske på andre tidspunkter er dermed ganske liten.

En moderne vaskemaskin har et oppgitt strømforbruk på langt under én kWh per vask. En tørketrommel med varmepumpe kan bruke så lite som 1-2 kWh per program, mens en tradisjonell utgave bruker litt over det dobbelte.

Om du sparer 1-3 kroner per gang, utgjør det lite i den store sammenheng. Ifølge forsikringsselskaper bør man absolutt ikke bruke denne typen apparater når man ikke er våken, fordi brann er mer vanlig enn mange tror.

Skal man virkelig spare strøm eller flytte strømforbruk som monner, må man derfor fokusere på de store forbrukskildene.

Oppvarming og varmtvann står for opp mot hele 80 prosent av strømforbruket i et hus. Å stenge av rom, skru ned varmen, isolere - eller dusje på kvelden fremfor morgenen, vil ha større effekt enn å skru på vaskemaskinen når du sover. Har du elbil kan smart styring av lading virkelig hjelpe.

6. Norge er selvforsynt med strøm

Det er en vanlig misforståelse at Norge alltid har et stort kraftoverskudd. I et normalt år har vi mer strøm enn vi trenger, og kan eksportere dette til utlandet.

Men samtidig har vi et nesten 100 prosent væravhengig kraftsystem, med store variasjoner fra år til år. Så sent som i 2019 gikk vi så vidt i minus, og i 2010 var underskuddet betydelig.


Men verre er det at det overskuddet vi har i normale år er i ferd med å bli spist opp av økt forbruk. Med planlagt elektrifisering av sokkelen, det grønne skiftet og industrietableringer, regner Statnett med at overskuddet er borte innen 2026.

Uten betydelig utbygging av ny energi, blir Norge dermed avhengig av import fra våre naboland.

Les også: Snart mangler vi kraft: Disse norske grepene har forsterket strømkrisen