I en liten leilighet ved Kleppekrossen i Klepp, bor Palmer Kleppe. Man kan trygt si at hundreåringen har levd et langt liv, men det eneste han tilsynelatende sliter med er hørselen. Ser man bort ifra det, er han en oppegående mann med en munter humor.

«Skal jeg fortelle historien om da jeg lurte tyskerne?» spør han spøkefullt.

Mandag formiddag ble jubilanten hedret med blomster og brev av varaordfører i Klepp kommune, Kjetil Maudal.

– Du ser uforskammet godt ut til å være 100 år, sier Maudal.

Noen dager tidligere hadde Palmer fått et personlig brev fra Kongen, noe som er vanlig når en når denne alderen. Sprekingen er per dags dato trolig den eneste hundreåringen i hele Klepp.

«Har du en oppskrift på hvordan en blir 100 år?» spør Maudal.

– Jeg har alltid tatt dag for dag, og drev med turn til jeg var over 50 år, forteller Palmer.

– Han er ikke så gammel da, bryter barnebarnet Olaf Kleppe inn – med et smil rundt munnen.

Oppvokst på gård

Til å være hundreåring, husker Palmer Kleppe fortsatt mye fra gamle dager. Han vokste opp på Kleppe gård, og arbeidet med gårdsbruk til han var 26 år gammel. Palmer og broren Peder jobbet fast med hestene. På den tiden brukte de hestene som arbeidshester.

– Vi stelte med hestene hver dag. Det var det første vi gjorde om morgenen, og det siste vi gjorde om kvelden, forteller Palmer.

Gården lå på 200 mål, hvor mye av den var udyrket. For å lede vann bort fra jordet, måtte Palmer og familien grave opp mot to meter høye dreneringsgrøfter. Det var mye tyngre fysisk arbeid på denne tiden.

– Jeg fikk en gang problem med ryggen, grunnet den fysiske påkjenningen kroppen fikk av all arbeidet, sier Palmer.

Barnebarnet Olaf Kleppe opplyser at farfaren alltid har vært skadefri og at han aldri har vært sykemeldt.

Da krigen kom

Palmer levde sammen med sine ni søsken under andre verdenskrig. Han er i dag den eneste gjenlevende og forteller gjerne om krigstiden.

– Da krigen kom, fortsatte vi med gårdsdriften som normalt. Vi hadde lite med tyskerne å gjøre, påpeker han.

Mange drev aktivt med idretter i førkrigstiden, men når krigen kom, sluttet dette. Idrettslagene ble lagt ned, og utøverne måtte legge karrierene på vent. Palmer var da aktiv selv, og måtte selv unngå idretten.

– Jeg drev både med fotball og turn, men måtte fokusere 100 prosent på landbrukslivet i 1940-årene, forteller han.

Likevel nøler ikke jubilanten med å fortelle at han selv levde livet litt på kanten til tider.

– Vi gjorde en del rampestreker mot tyskerne og ting vi ikke burde ha gjort, forteller Palmer med et glimt i øyet.

Jobbet som smed

I etterkrigstiden ble traktorer satt i drift, men som 26-åring gikk Palmer likevel videre fra å jobbe på gård til nytt yrke som smed. Han startet etter hvert i jobb ved Kyllingstad Plogfabrikk. Fabrikken var lokalisert på Kleppe, og der ble det utført en større produksjon av landbruksredskaper. Palmer arbeidet ved fabrikken i flere år.

– Underveis begynte ledelsen å senke lønningene våre. De som hadde jobbet lengst, fikk lønnsøkning på 2.5 prosent, mens de resterende av oss fikk frafall.

Kyllingstad Plogfabrikk var i disse dager store konkurrenter med Kverneland Plogfabrikk.

– Det hele var en stor konkurranse om å ha det beste redskapet. Etter 15 år hos Kyllingstad gikk jeg over til Kverneland. Det var ikke de andre like begeistret over, sier Palmer.

Palmer Kleppe fullførte sin yrkeskarriere med 10 år som stålarbeider ved Foss-Eik. Som 67-åring gikk han av med pensjon, men fortsatte å jobbe med dugnadsarbeid for sønnen Geir. Palmer bistod nemlig Geir med oppussing av det gamle kontorbygget til Kyllingstad Plogfabrikk. Fabrikken skulle da gjøres klar for videre næringsdrift. Palmer avsluttet med andre ord karrieren samme sted som han startet.

I dag lever hundreåringen det glade liv, og får støtt og stadig besøk av familiemedlemmer hjemme.