Varhaug-drapet: Faren dømt til 30 dagers betinget fengsel

Dagen etter at sønnen ble dømt for drapet på Sunniva Ødegård (13), er faren dømt til 30 dagers betinget fengsel for å ha motarbeidet etterforskningen. Advokaten varsler at dommen kan bli anket.

DEL

Mandag morgen 30. juli 2018, dagen etter drapet, tok faren drapsvåpenet, en taperull og en hettegenser ut av sekken til sønnen sin. Dommen fra Jæren tingrett beskriver hvordan han tørket blod av skaftet på hammeren og la den tilbake i en skuff i garasjen. Kluten han tørket hammeren med, kastet han senere i en container på arbeidsplassen sin.

Taperullen ble lagt bort, mens hettegenseren ble kastet i søppelet.

Sammen med sønnen, spylte faren den blodige buksa til sønnen. Sammen puttet de buksa, en blodtilsølt T-skjorte og en boksershorts i vaskemaskinen, og startet den. Dette var klærne sønnen hadde på seg natten da Sunniva ble drept.

Informasjonen ovenfor var nok til å få faren dømt for brudd på straffeloven paragraf 160, om motarbeidelse av en etterforskning. Dommen var enstemmig, men et mindretall peker på flere skjerpende omstendigheter som kunne tilsi strengere straff enn de 30 dagene betinget fengsel som aktor bad om, og som retten falt ned på at var riktig.

Straffeloven § 160

Bevispåvirkning og unndragning fra strafforfølgning mv.

(1) Den som motarbeider en offentlig undersøkelse av et lovbrudd ved å bidra til at gjenstander som kan ha betydning som bevis tilintetgjøres, fjernes, ødelegges, endres, plantes eller fabrikkeres, eller på annen måte utsletter sporene etter handlingen, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Erklærte seg ikke skyldig

Dommen beskriver hvordan faren leste på mobiltelefonen at en ung jente var funnet drept på Varhaug, før han gikk for å sette på vaskemaskinen. Han ble etter hvert klart over at sønnens første forklaring, at blodet på klærne skyldtes en slåsskamp med en kamerat, ikke kunne være riktig.

Sønnen skal deretter ha forklart at han hadde syklet på jenta som var funnet død. Etter en «time out» sa faren at politiet måtte høre sønnens forklaring. Faren kontaktet politiet, og kjørte sønnen til Jæren lensmannskontor for avhør.

Faren erklærte seg ikke skyldig under hovedforhandlingen 20. juni, men flertallet har valgt å legge vekt på at han har erkjent de faktiske omstendighetene. Forsvareren hadde lagt ned påstand om at tiltalte burde frifinnes.

Aktoratet fikk innfridd sin påstand om 30 dagers betinget fengsel, men retten påpeker at grunnlaget for dommen er utformet på en måte som gir inntrykk av at farens handlinger er mer alvorlige enn det er bevismessig dekning for.

Mannens forsvarer, Inger Marie Sunde, sier dette om dommen til NRK.

– Vi er veldig skuffet og overrasket over dommen. Vi er helt uenig den. Nå vil vi bruke noen dager til å beslutte om vi skal anke dommen, sier Sunde.

LES OGSÅ:

Sendte sønnen ut for å finne buksa

Det er et faktum at faren forspilte bevis, men det er et vilkår for straff at faren gjorde dette med forsett om å hindre den videre utviklingen i etterforskningen. Retten påpeker at vurderingen av straffskyld må basere seg på hva faren tenkte under hver av de enkelte handlingene, uten å farges av etterpåklokskapens lys.

Retten tar utgangspunkt i at faren tok initiativ til å vaske klær som en vanlig rutine, ikke for å utslette bevis. Faren blir trodd på at han først kjøpte forklaringen om at blodet på T-skjorta og boksershortsen skyldtes en slåsskamp med en kamerat.

Retten viser til at faren fortalte under avhør at han bad sønnen om å hente buksa, fordi politiet «var ute og lette etter ting». To ulike grunner løftes fram som mulige forklaringer på oppfordringen, og begge kan knyttes til et mulig lovbrudd:

– Etter omstendighetene er retten ikke i tvil om at tiltalte enten sendte [sønnen] ut for å hente buksen fordi han forsto at den kunne være relevant som bevis for at sønnen på en eller annen måte var involvert i det som skjedde med jenta, eller fordi han var redd at den angivelige slåsskampen ville bli avdekket av politiet dersom buksen ble funnet.

LES OGSÅ:

Tok utgangspunkt i ubetinget fengsel

Flertallet utelukker ikke at faren trodde at de blodige gjenstandene kunne knyttes til slåsskampen, heller enn til drapet. Mindretallet er derimot ikke i tvil om at faren måtte ha forstått at gjenstandene kunne hatt betydning som bevis i etterforskningen av drapssaken:

– Ved vurderingen har mindretallet lagt vekt på at en blodig hammer vitner om alt annet enn et ordinært slagsmål mellom to tenåringsgutter, særlig når det ses i sammenheng med omfanget av blod på klærne til [sønnen].

En samlet rett legger til grunn at farens handlinger var impulsive og tankeløse, uten at det har betydning for om kravet til forsett anses oppfylt.

I utgangspunktet mener flertallet at handlingene burde ledet til ubetinget fengsel for faren. Det blir derimot pekt på at han tok sønnen med til politiet, at saken er blitt noe gammel og at den har vært en stor belastning for tiltalte og familien.

Artikkeltags