– Dette er et vanskelig fagfelt med komplekse personer. Det er derfor et område som krever hundre prosent fokus, sier politiadvokat Ingrid Steinberg i Sør-Vest politidistrikt.

Jærbladet har gjennom flere artikler belyst problematikken med lovbrudd som blir begått av personer som ikke er strafferettslig tilregnelige, og derfor ikke kan bli straffet for sine ugjerninger. Flere av disse personene er såkalte ROP-pasienter. Dette betyr at de sliter med samtidig rusmisbruk og psykisk sykdom.

Årlig blir tusenvis av anmeldte saker på landsbasis henlagt på grunn av at gjerningspersonen ikke er strafferettslig tilregnelig. I 2020 var det totalt 4413 saker som vart henlagt på dette grunnlaget. På Jæren har det vært 190 slike saker i løpet av de to siste årene.

Økning i grov vold

I Politidirektoratets trusselvurdering for 2021 blir det uttrykt stor bekymring for denne gruppa. Her blir det konkludert med at voldspotente personer med alvorlige psykiske lidelser anses som en av de mest alvorlige truslene.

«Det er sannsynlig at flere personer med alvorlige psykiske lidelser enn tidligere vil begå grove voldshandlinger og utgjøre en alvorlig trussel både mot seg selv og samfunnet. Noen av dem vil begå drap eller drapsforsøk. Dette ses blant annet i sammenheng med en generell økning i grov vold blant personer med psykiske lidelser,» heter det i trusselvurderingen.

Får kritikk i analyse

I en intern analyse som er utført av seksjon for etterretning og analyse i Sør-Vest politidistrikt, blir det avdekket mangler i arbeidet med personer som sliter med samtidige rus- og psykiatrilidelser. Politidistriktet har «manglende struktur og retningslinjer for arbeidet med ROP-kandidater, både innenfor etterforskning og påtale. Det er også stor variasjon i samarbeidet med kommuner og helse», heter det i analysen.

Dette er bakteppet for at politiet i Sør-Vest nå har satt ned en prosjektgruppe som skal jobbe forebyggende med ROP-kandidater. Visepolitimester Gøril Våland er prosjekteier, og det skal ledes av politiadvokat Ingrid Steinberg. Med seg har hun to etterforskere fra politidistriktet som skal jobbe fulltid med prosjektet.

– Tidligere har ikke politiet jobbet systematisk med denne problemstillingen, sier Våland og Steinberg til Jærbladet.

Ser på 150 kandidater

Arbeidet med rus- og psykiatriprosjektet startet like etter sommerferien og skal i utgangspunktet vare i to år. Planen er å etablere en modell for å jobbe mer kunnskapsstyrt og effektivt med ROP-kandidater. Planene er inspirert av et tilsvarende prosjekt i Oslo politidistrikt.

En tidligere kartlegging som politiet har gjort, viser at det er rundt 150 personer i Sør-Vest politidistrikt som kan være kandidater.

– De fleste av disse er voldspotente og har saker som er avgjort med tvil om tilregnelighet, eller det er personer som ligger an til å bli vurdert som utilregnelige. Unge personer, samt de mest voldspotente og antatt farlige personene, vil bli prioritert i prosjektet, sier visepolitimester Gøril Våland.

Hun presiserer likevel at personer som har utøvd mye og gjentatt vinningskriminalitet også kan bli omfattet i prosjektet.

Kongsberg

I oktober skjedde den tragiske hendelsen på Kongsberg hvor en 37 år gammel mann drepte fem personer og skadet tre andre. Drapene har satt i gang en større nasjonal debatt om psykisk helsevern. Foreløpig er det lite som har kommet ut om gjerningspersonens psykiske helse. Om drapsmannen Espen Andersen Bråthen eventuelt er en ROP-kandidat, er foreløpig ukjent.

Mannen sitter for øyeblikket i varetektssurrogat på en lukket helseinstitusjon, og politiets hovedhypotese for drapene er psykisk sykdom. Spørsmålet om gjerningspersonen er tilregnelig blir en sentral del av den videre etterforskningen.

Ingrid Steinberg sier til Jærbladet at drapene i Kongsberg ikke endrer noe i mandatet til ROP-prosjektet, men at hendelsen viser hvor aktuell denne problemstillingen er.

– Dette viser hvor viktig det er at politiet ser på egen metode og strukturer, og hvordan vi kan forbedre vårt arbeid opp mot psykisk syke personer som er kriminelle. Vi må kontinuerlig jobbe med å bli bedre, sier Steinberg.

Skal ikke «fange» flest mulig

Visepolitimesteren forteller at det egentlig er altfor mange kandidater i forhold til størrelsen på prosjektet de nå har satt i gang.

– Tanken er at denne prosjektgruppa blir en kompetansebank slik at driftsenhetene lokalt kan jobbe med personer som ikke blir tatt opp her. Da kan de jobbe på en forebyggende måte både mot enkeltpersoner eller miljøer. Måten vi går ut og jobber på nå, vil også gi effekt ute i de geografiske driftsenhetene. Det handler mye om å samarbeide bedre med alle aktørene som kan ha noe å bidra med inn mot enkeltpersonen, sier Gøril Våland og fortsetter:

– Det gjelder ikke å «fange» flest mulig, men å hjelpe dem på best mulig måte slik at de kan få et bedre liv. Vi må derfor vite hvilke tiltak vi kan sette inn som er virkningsfulle. Da trenger vi hjelp av helse og kommune for å få en større samhandling.

Tvungent psykisk helsevern

I politiets prosjektbeskrivelse er hovedmålene å forebygge kriminalitet samt å bedre ivareta rettssikkerhet og helserettigheter.

– Det er flere ting vi ønsker med prosjektet. Det ene er å forbedre og finne metoder for å jobbe opp mot disse personene. Vi må finne noe som fungerer i vårt distrikt og med våre kandidater, sier Ingrid Steinberg og fortsetter:

– Et annet mål er å jobbe forebyggende, samtidig som vi vil jobbe med de enkelte straffesakene. Er det personer som er tilregnelige? Må vi hente inn nye sakkyndigrapporter? Det kan også være aktuelt å se på om vilkårene for dom på tvungent psykisk helsevern er oppfylt.

– Dersom vi etterforsker en sak hvor dom på tvungent psykisk helsevern er aktuelt, så må et nødvendighetsvilkår være oppfylt. Det må med andre ord være nødvendig å få personen dømt til behandling ved tvang for å verne samfunnet. Og da må alle andre tiltak være prøvd først. Dette er også et forebyggende arbeid. Vi må ha tett dialog med helse, institusjonen vedkommende bor på, kommunene, Nav og eventuelle arbeidsplasser. Egentlig må vi jobbe med alt som er rundt den aktuelle personen. Og skulle det ikke være noe apparat rundt personen, må vi forsøke å etablere et, forklarer Ingrid Steinberg.

Politiadvokaten understreker at formålet med å samarbeide på tvers av etater, er å kartlegge om det finnes alternative tiltak som kan ivareta samfunnsvernet.

– Hvis ja, så er ikke dom på tvungent psykisk helsevern nødvendig, avslutter hun.