Regjeringen legger fram krisepakke for bedriftene

Pakken har bred dekningsgrad, men de som har måtte stenge ned som følge av statlig pålegg vil kunne få høyere kompensasjon.

DEL

(Nettavisen/Jærbladet): Regjeringen skal betale 10–20 milliarder kroner i kontanter i måneden til bedrifter med tapt omsetning som følge av koronaviruset.

– De siste to ukene har nesten 300.000 personer søkt om dagpenger. I tillegg vet vi at mange bedrifter har gått fra full drift til null drift, nærmest over natten. De har ikke inntekt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) under pressekonferansen fredag.

Regjeringen innfører derfor en ny ordning som skal hjelpe bedrifter med kontantstrømmen.

– Det er tusenvis av norske bedrifter som nå opplever at inntektene faller brått, men som likevel har husleie, forsikringer og andre utgifter som ikke forsvinner selv om de reduserer driften og permitterer ansatte.

– Når staten dekker deler av disse kostnadene, øker vi sjansen for at bedriftene holder seg flytende, og at de raskere kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når krisen er over, sier finansminister Jan Tore Sanner.

Detaljene kommer neste fredag

Ordningen er midlertidig, og vil i utgangspunktet vare i to måneder.

Det er bedriftene selv som må søke om støtteordningen. Ifølge Sanner skal detaljene legges frem neste fredag, for alt er ikke klart enda. Regjeringen jobber sammen med Finans Norge for å få på plass en felles, digital plattform der bedriftene får penger rett på konto.

– Målet er at ordningen skal være operativ så raskt som mulig, sier Sanner.

– Vi har stor tro på at denne ordningen vil bety mye for mange av dem som sliter. Den vil bidra til at vi unngår unødvendige konkurser og at næringslivet kommer seg raskere den dagen krisen er over. Den vil gjøre arbeidsplassene trygge, for det er dette det handler om. At folk har en jobb å gå til når hverdagen er tilbake.

– Godt samarbeid

Finansministeren benyttet anledning til å takke Finans Norge og øvrige næringslivsorganisasjoner for hjelp med å utarbeide ordningen.

– Jeg vil takke NHO, Virke, LO og Finans Norge for godt samarbeid. Dette vil bety mye for de bedriftene som nå kjemper mot sviktende inntekter og kostnader som løper.

– Vi vil prioritere å få raskt på plass en enkel og effektiv løsning i stedet for å bruke tid på sikre en ordning med millimeterpresisjon. Så kan vi heller justere på den underveis hvis det viser seg å være behov for det, sier finansministeren.

Fakta om ordningen

På pressekonferansen kom det frem at de første pengene skal komme på konto i løpet av tre uker.

Pengene blir betalt ut som kontantstøtte. Ordningen skal gå til bedrifter med vesentlig omsetningsfall, og er midlertidig. Foreløpig skal den gjelde for to måneder, men kan forlenges. Ordningen skal kunne etterleves og kontrolleres. Den enkelte bedrift må selv søke om støtte, og vil stå ansvarlig for om opplysningene er korrekte – og for å ikke misbruke ordningen. Det må også være mulig å kontrollere at midlene er brukt i samsvar i ordningen.

Staten vil ikke stå for hundre prosent dekningsgrad. Næringsminister Iselin Nybø (V) forteller at de som har måtte stenge ned på grunn av statlig påbud vil få høyere dekning, men at de forventer at dette må tas på dugnad. Hun roser hvordan utleiere har redusert leiekostnad, og mener det er i alle sin beste interesse at bedriftene overlever.

– Denne ordningen er for all de små og mellomstore bedriftene som nå trenger nødhjelp. For eksempel er frisører pålagt å stenge ned av smittevernsomsyn, og har derfor ingen inntekter. Store deler av varehandelen sliter også. Folk handler fremdeles mat og medisiner, men det er ikke mange som kjøper seg ny kjole eller elbil nå, sier Nybø.

Yrkesforbud

Bakgrunnen for forslaget for regjeringen er at en rekke bransjer har i praksis fått yrkesforbud siden de strenge koronatiltakene ble innført 12 mars. Det dreier seg blant annet om frisører, fysio- og manuellterapeuter, hudpleiere og optikere. Tiltakene er forlenget til over påske.

Samtidig er en rekke bransjer og næringer indirekte rammet. Hoteller, skianlegg, restauranter og barer tilknyttet reiselivsnæringen sliter tungt. Årets mest innbringende uker går tapt, siden nordmenn må tilbringe påskeferien i hjemkommunen.

– Det er naturlig å forvente at staten har et særskilt kompensasjonsansvar for bedrifter som har måttet stenge ned som et direkte resultat av myndighetenes vedtak, sier Ap-nestleder Hadia Tajik til NTB.

– I tillegg må staten bidra til å holde liv i bedrifter som ellers har en sunn økonomi, men som har opplevd stor omsetningssvik på grunn av koronapandemien.

Frp mener bedrifter med yrkesforbud bør få opp mot 100 prosent av sine faste utgifter dekket.

Fem milliarder i pakke

Denne ordningen kommer i tillegg til en ny krisepakke som skal legges frem av statsminister Erna Solberg (H) klokken 12.00 fredag.

Hovedgrepet er nær fem milliarder kroner i en tiltakspakke for næringslivet, fortalte DN torsdag. Halvparten av pengene skal gå til vekstbedrifter og gründere. Samtidig økes støtten til det offentlige virkemiddelapparatet.

Torsdag ble det klart at norske studenter får økt sin låneramme og forskuttert utbetaling av lån og stipend for mai og juni. Forslaget har fått hard kritikk.

Alt sist fredag fremholdt Sanner at de økonomiske tiltakene samlet koster 280 milliarder kroner, hvis utsatt skatt og avgift og lånegarantier inkluderes. Nye tiltak kommer på toppen av dette.

Helseforetak får penger

Samtidig vil det komme et bredt spekter av satsinger på alt fra samferdsel, kunnskap og helse, til næring, arbeids- og sosial og bistand. Helseforetakene får 6 milliarder ekstra for å dekke økte utgifter, ifølge TV 2.

Norge går inn med 2,2 milliarder kroner ekstra til Cepi, som har fått i oppdrag å utvikle en vaksine mot koronaviruset.

Regjeringen vil fredag kvittere ut flere bestillinger fra Stortinget, som billigere riksveiferjer, men også lansere en rekke nye tiltak. Stortingets finanskomité skal forhandle om pakken i helgen, før vedtak etter planen fattes tirsdag.

Om momskutt skal gis tilbakevirkende kraft eller forlenges i varighet, selskapers mulighet til å ta ut utbytte og om krisestøtte skal kunne gå til gårdeierne, er punkter det har vært politisk strid om.


Artikkeltags