Som navnet tilsier, bor hun på Tu, nærmere bestemt på toppen av Klepps mest berømte bakke. Det er fristende å kalle henne «dronninga av Tubakken», men da det nevnes høyt som en mulig tittel på saken, flåser hun det vennlig bort. Til tross for at hun har bak seg flere år i både Klepp kommunestyre og en periode som fylkespolitiker for Arbeiderpartiet mot slutten av 1990-tallet, er hun ikke av den brautende sorten. Snarere heller som en sindig sørlending – for det er jo nettopp der hun kommer fra.

Snøballkasting endte i giftermål

Det var for å tjenestegjøre på en gård på Jæren, hun havnet her i 1950, og da noe uskyldig snøballkasting førte til at hun traff mannen i sitt liv, Reidar B. Thu, ble sørlandsjenta værende.

Men tilbake til CV-en. Fire tettskrevne sider med verv fra politikken, organisasjonsarbeid og erfaringer fra et langt yrkesliv, forteller det meste om denne aktive dama, som runder 85 år fredag 18. september. Blant annet var hun den første kvinnelige lederen i Klepp Arbeiderparti, og det skjedde på midten av åttitallet.

Iveren for organisasjonsarbeid og oppgavene som lokalpolitiker resulterte i Kongens fortjenstmedalje i 2008 – to år etter at ektemannen hadde fått sin. Det er ikke mange ektepar som kan skilte med det samme.

– Jeg har hatt et godt liv og har heldigvis en mann det er kjekt å diskutere ting med. Det er ikke alltid vi er enige, men vi er mer enige nå enn før, for vi farges jo av hverandre. Vi leser mye, og er begge veldig samfunnsengasjerte og liker godt å være oppdaterte på det som rører seg ute i verden. Faktisk er jeg nok hakket mer interessert i det som skjer utenriks enn han, og jeg ser flere engelske fotballkamper enn Reidar, smiler hun lurt.

Savner lesevenn-jobben

For godt over ti år siden bygget ekteparet Thu nytt hus, like ovenfor det store de hadde. Det ble enda et par hakk høyere opp i Tubakken og enda bedre utsikt, men det var mange som lurte på hvorfor de gikk i gang med husbygging i så godt voksen alder.

– Nå har vi alt på ett plan og det passer helt utmerket. Lettvint og greit, smiler 85-åringen, som kan sitte og se ned på et av barnebarna som nå bor med sin familie i deres tidligere bolig.

Ruths nærmeste familie teller tre barn, flere barnebarn og oldebarn, og det er sammen med dem hun skal feire den store dagen. Egentlig kunne hun nok tenkt seg å dra utenlands, men det har koronaen satt en stopper for. I stedet blir det åpen dag på selve bursdagen, og deretter feiring med de hun er mest glad i, i Sogndalstrand neste helg.

– Vi var heldige og fikk ei solrik uke og varme i sørligere strøk like før koronaen. Det gjorde godt, sier jubilanten fornøyd.

Reiseglad har hun alltid vært, og i 20 år var Ruth reiseleder på bussturer i både inn- og utland. Det sluttet hun ikke med før hun hadde passert 75 år.

Alderen er ingen hindring. Ti år senere er hun fortsatt glad i å oppleve nye steder, lappen er fremdeles i behold og 85-åringen kommer seg kjapt rundt på ulike ærend. På grunn av koronapandemien har det blitt mindre reising enn ønskelig, og spesielt synd synes hun det er at hun ikke har hatt mulighet for å være lyttevenn på Tu skule gjennom Klepp frivilligsentral.

– Jeg leser for og med elever på de yngste trinnene. Samværet med disse barna har gitt meg mye, og det er en jobb jeg savner i hverdagen, sier hun.

Heldig

Selv om det begynner å bli noen år siden hun forlot politikken, ser hun tilbake på sin mest aktive karriere i politikken med glede.

– Det var veldig lærerikt og tilfredsstillende å oppleve at man får gjennomslag for egne meninger. Jeg kom inn i politikken i godt voksen alder, og opplevde aldri at kvinner hadde mindre innflytelse. Tvert imot erfarte jeg at det var stor aksept for å se saker fra et kvinneperspektiv, sier hun.

Videre sier Thu at hun kjenner seg heldig.

– Jeg har fått være med på veldig mye og ting har ofte bare havnet i fanget, som tilbud om jobber og verv. Det forundrer meg egentlig, smiler hun forsiktig.

Et blikk på den lange CV-en bekrefter et enormt engasjement og viser blant annet at Ruth var leder i Klepp pensjonistlag i ni år og også var med i flere perioder på landsbasis, som medlem av landsstyret. Fremdeles er hun styremedlem i det lokale laget.

Selv om jubilanten også kan feire 20 år som pensjonist, ligger hun ikke på latsiden. Det er alltid noe å ta tak, i og både hun og mannen har egne kontor.

– Jeg har blitt flinkere til å ta det litt mer med ro de sist årene. Helsa er god, men den begrenser også en del. Den har satt en stopper for hagearbeid. Jeg trives med å ligge med hodet nedi molda, smiler hun.

Egen korona-kafé

Da koronaviruset herjet som verst, var de mange rundt Ruth som ville forsikre seg om at hun ikke fartet for mye rundt. Siden både hun og ektemannen er av det sosiale slaget, og venner og familie fortsatt kunne stikke innom i døra for en kopp kaffe, ble en egen korona-kafé etablert i garasjen. Den eksisterer enda, og består av hagemøblene som ble flyttet dit fra terrassen. Der var det ly for den ulende vinden, og med litt ekstra varme plassert inn, ble det kjapt et populært møtested.

– Det har blitt drukket mange kaffekopper og spist en del vaffelplater der ute. Vi ble ikke isolert i hvert fall, og klarte også å overholde avstandsregelen, også da den var to meter i starten. Det har fungert veldig greit, ler 85-åringen, før hun blir litt mer alvorlig.

Intervjuet skjer samme morgen den triste nyheten om de voldsomme brannene som herjet i og rundt Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Det gjorde vondt å fordøye.

– Det er helt grusomt å tenke på og man føler seg helt maktesløs. Jo eldre jeg blir, dess mer tenker jeg på de små som kommer etter oss. Jeg tenker på generasjonen som skal overta denne verdenen og hvilken oppvekst mange av dem får, sier hun.