I etterkant av vårt forrige leserinnlegg har vi blitt kontaktet av flere foreldre. Mange uttrykker frustrasjon over mattilbudet i deres barnehage og takker oss for at vi løfter frem problemstillingen. Vi er også blitt kontaktet av de som er sjokket over det vi skriver – for i deres barnehager er det hjemmebakt brød, varm mat og grønnsaker i ulike farger. Også leserinnlegget til foreldrene i Spødarbakken barnehage i Time kommune viser til dette, og de peker på at det faktisk er mulig for barnehager å ha fokus på sunn og næringsrik mat.

I Klepp kommune betaler alle den samme summen i matpenger, uavhengig av om en går i en barnehage i Verdalen eller på Klepp. Hvorfor er det slik at ulikheten i tilbud skal være så store? Slik det er i dag er variasjonene ekstreme mellom flere barnehager, og et barn som bor et sted i kommunen får et bedre mattilbud enn et annet. Hvorfor aksepterer vi dette? Det er opp til hver enkelt barnehage hvordan de velger å legge opp økonomien, herunder også antall kroner brukt på mat. Økonomi er det barnehagene begrunner det dårlige mattilbudet i, men hvorfor klarer noen barnehager å tilby variert, råvarebasert mat – mens andre i hovedsak tilbyr kjøpebrød med ulike tilsetningsstoffer og ultraprosesserte pålegg?

Vi har blitt kontaktet av foreldre som ønsker å flytte til Klepp kommune, men som lar være blant annet på grunn av kvaliteten på mat i barnehagene. Det er også foreldre som tar ulønnet permisjon for å være hjemme med barna lenger, hvor en av hovedgrunnene er at de ikke ønsker at barnet skal spise den maten som gis i barnehagen. Dette er vanlige foreldre som er opptatt av helse og ernæring, og som har fokus på at den maten de små skal få skal være av god kvalitet.

I vårt forrige innlegg skrev vi om viktigheten av å gi de minste barna råvarer, dette er den maten vi biologisk er ment å spise. Kroppene våre strever med å bryte ned og hente ut næring fra ultraprosesserte matvarer. Et eksempel på en ultraprosessert matvare de fleste har i kjøleskapet er tubeost, men også de fleste kjøpebrød og kjøttpålegg er tilsatt ulike tilsetning- og konserveringsmidler som ikke bare er der for å gjøre maten trygg og holdbar. Det er fyllstoffer, matsminke i form av farge og aroma som har vist seg å potensielt skape blant annet inflammasjon i forsøksdyr. Flere har gjerne fått med seg oppslagene om tilsetningsstoffet karragenan som blant annet finnes i sjokolademelk og den gule leverposteien? Dette er kunnskap som har vært tilgjengelig lenge, men som produsentene har valgt å ignorere – helt til forbrukerne begynte å bry seg. Nå er det flere produsenter som fjerner det omstridte stoffet, men hva er det neste? Det er ekstremt mange matvarer som finnes på matbordet i barnehagen som har ingredienslister lengre enn et vondt år, og disse tilsetningsstoffene er det de minste barna som får i seg. Vi vet at tarmfloraen dannes de første to leveårene, og det er tarmfloraen som danner grunnlaget for immunforsvaret og helsen resten av livet. Det betyr i praksis at allerede når barnet er 1 år kan en forebygge livsstilssykdommer og allergi dersom en i hovedsak gir barnet mat basert på råvarer.

En kan ikke forvente at alle foreldre skal tilegne seg like mye kunnskap, eller at alle skal holde seg oppdatert på forskning omkring denne tematikken. Men bør vi ikke kunne forvente dette av det offentlige? Barnehagen er den viktigste arenaen for folkehelse, og skal i tillegg til å være med å forme friske og glade barn være en arena for utvikling, mestring og læring. Vi har pedagoger og utdannede fagarbeidere fordi det er viktig for å sikre alle disse tingene, men hvorfor skal vi ikke ha de samme forventningene til måltidene? Et næringsrikt måltid basert på råvarer som både inneholder fett, proteiner og fiber legger grunnlaget for blodsukkerstigning, som igjen påvirker hvordan barna leker, sover og opplever resten av dagen. Frokosten alene kan faktisk forebygge konflikter og uro senere på dagen! Det er enormt potensial i mat, og vi skulle ønske at dette ble utnyttet.

Vi erfarer at flere barnehager ønsker å gjøre endringer når de får kunnskap om eksempelvis karragenan i leverpostei, men de uttrykker likevel at det er utfordrende for dem å imøtekomme alle våre ønsker fordi rammene og ressursene er vanskelige å endre. Derfor henvender vi oss igjen til politikerne og kommunen – det er de som legger føringer for alle barnehagene, og det er de som stille samtykker til de store forskjellene. Vi mener at de må på banen og være sitt ansvar bevisst, nå er vi flere som engasjerer oss. Nå er det snart kommunevalg så vi er svært spent på hva som prioriteres.

Les innlegget fra foreldre med barn i Spødarbakken:

Les også

Barnehageforeldre på Bryne: Riktig mat i barnehagen er et nødvendig forebyggende tiltak for god helse

Dette er det første innlegget til Elise Sofie Dagestad og Malin C. Stokke:

Les også

Vårt første møte med matbordet i to barnehager i Klepp bekymrer oss