Store planer i matfatet på Kalberg

STORT OMRÅDE: Til venstre ser vi Kvernaland og Orstad. Til høyre i bildet er området som kan bli aktuelt for utbygging til kraftkrevende industri.

STORT OMRÅDE: Til venstre ser vi Kvernaland og Orstad. Til høyre i bildet er området som kan bli aktuelt for utbygging til kraftkrevende industri. Foto:

Av

Kan Time kommune nedprioritere matproduksjon for å lokke til seg store internasjonale selskaper som Google og Facebook?

DEL

MeiningarDebattinnlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad.

Spørsmålet reiser en generell problemstilling om hvordan jordvernet skal håndheves når store næringsetableringer banker på døra.

Time kommune vil etablere et næringsområde på 6000 dekar på Kalberg. Det innebærer blant annet at 3000 dekar dyrket mark kan gå tapt. Dette er ikke første gang valget står mellom jordbruksareal og annen næring i Rogaland. Fylket bygget ned 17 000 dekar jordbruksareal mellom 2004 og 2015. Ikke noe annet fylke i Norge var i nærheten av slike nedbyggingstall.

Nedbyggingen av jordbruksareal i Rogaland er i konflikt med nasjonal jordvernstrategi. Rogaland har også fått en regional jordvernstrategi som slår fast at jordvernet skal håndheves strengere. Fylkets målsetting er en maksimal nedbygging på 400 dekar per år.

I Norge har vi lenge hatt en egen jordlov. Lova forbyr bruk av dyrket og dyrkbar jord til annet enn jordbruksformål. Jordloven gir imidlertid også mulighet for dispensasjon. I slike saker skal omdisponeringens konsekvenser utredes grundig.

Departementet legger vekt på at det skal gis sterkest vern til de jordbruksarealene som:

  • er store
  • er sammenhengende
  • er lettdrevne
  • er produktive og ligger i gunstig klima
  • kan bygges ned uten ulempe for gjenværende jordbruk
  • kan bygges ut uten at framtidige arealer trues

Hvordan ligger jordbruksarealene på Kalberg an i lys av disse vurderingene?

Jordbruksarealet på Kalberg er både stort, sammenhengende og lettdrevet

Næringsområdet som er foreslått øst for tettstedet Kvernaland vil beslaglegge over 6000 dekar (Kvernaland tettsted dekker et areal på 4270 dekar). Her finnes omtrent 1000 dekar fulldyrket jord og 2000 dekar innmarksbeite, i alt rundt 3000 dekar. I Norge er dette et svært stort jordbruksareal.

Kalbergjordene er en del av de store, sammenhengende jordbruksarealene øst for Frøylandsvatnet. Området består av en veksling mellom fulldyrket eng og innmarksbeite. Dette er typisk for Jæren, spesielt i områdene i øst. Resten av arealet utnyttes dessuten i stor grad som utmarksbeite. I Jordvernstrategien for Rogaland legges det vekt på at beitearealene er en uunnværlig del avfôrgrunnlaget for jordbruket på Jæren.

Mye av jordbruksarealet i Norge ligger spredt og er ikke så lett å drive med moderne stordrift. De flate, sammenhengende jordbruksarealene på Jæren er derfor spesielt godt egnet for moderne jordbruk.

Jordbruksarealet i Kalbergområdet veksler mellom fulldyrka eng og innmarksbeiter. Mesteparten av den fulldyrka jorda har svært god eller god jordkvalitet.

Jordbruksarealet i Kalbergområdet veksler mellom fulldyrka eng og innmarksbeiter. Mesteparten av den fulldyrka jorda har svært god eller god jordkvalitet.

Mye av jorda i Kalbergområdet er selvdrenert. Det er en stor fordel i et vått klima som antagelig blir enda våtere i framtiden.

Mye av jorda i Kalbergområdet er selvdrenert. Det er en stor fordel i et vått klima som antagelig blir enda våtere i framtiden.

Arealene er produktive og ligger i gunstig klima

Rogaland tar de største gressavlingene i Norge. Godt klima og god jord gjør at engarealene på Kalberg kan regnes blant de mest produktive gressarealene i landet. Gårdbrukere i området bekrefter at gressavlingene på Kalberg er på høyde med resten av kommunen.

1000 dekar fulldyrket eng i Rogaland kan, grovt regnet, gi over en million liter melk. Det er nok drikkemelk til over 12 000 mennesker hvert år. I tillegg kommer de 2000 dekar med innmarksbeite og utmarksbeitene som gjør at produksjonen kan bli enda høyere enn dette. Beitebruk gir samtidig økt mulighet til produksjon på norske ressurser – uten å importere fôr.

Jordkvaliteten på Kalberg er fullt på høyde med jorda i resten av kommunen. Rundt 60 % av det fulldyrket arealet øst for Kvernaland har svært god jordkvalitet. Innmarksbeiter kommer oftest i en lavere jordkvalitetsklasse på grunn av høyt steininnhold. Dette har ingen betydning for beitekvaliteten. Beitene kan derfor ha svært god beitekvalitet selv med høyt steininnhold.

Mye av jorda er dessuten selvdrenert. Dette har stor betydning i lys av klimaendringene som vil føre til mer nedbør. Det naturlige jordsmonnet på hele Jæren er næringsfattig, men med kalking og gjødsling gir jorda svært gode avlinger. Jorda på Kalberg er ikke noe unntak.

Ulemper for omkringliggende jordbruk og trussel for omliggende jordbruksareal

Ifølge lokale bønder drives arealet i dag av rundt 10 aktive gårdbrukere. Omtrent halve arealet er leiejord. Dette tilsvarer tallene for resten av landet. En nedbygging vil få store konsekvenser for bøndene i området.

Næringsområdet på Kalberg vil avskjære jordbruksområdene øst for Kvernaland fra jordbruksområdene i sør. Det blir også liggende ca. 800 dekar inneklemt mellom næringsarealet og tettstedet. Slike inneklemte arealer er ekstra sårbare for framtidig nedbygging.

En så omfattende dispensasjon som denne kan få følger langt utover Times grenser. Hvis jordloven og jordvernstrategien gir rom for en slik stor nedbygging av jordbruksareal i Time, kan det også åpne for lignende prosjekter andre steder i landet.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags