Klokken var vel ikke stort mer enn 11:13 i dag (søndag 13.11.22) da det kimte fra mobiltelefonen. I andre enden er det en journalist fra Jærbladet; “Du he erta på deg halve Vigrestad, kæ tenke du om dæ?”. Jeg sier så: “Så gøy, eg tenkte meg at det kom til å bli noen reaksjoner”. Men tenk nå så bra, at det kun er halve bygda som er i harnisk. 

Dette betyr jo i teorien at den andre halvparten ikke er det, og er enig…? Jeg velger å tenke at det sistnevnte.

Jeg ser i ytringen innsendt av Liv Anne Vold som tilsvar til mitt innlegg, at det blir poengtert innledningsvis at “når ein ifrå Eigersund hiv seg inn i debatten(…), då må eg faktisk svare”. Hva som er tanken bak dette utsagnet, kan det spekuleres mye i. 

Er det å ikke være fra Vigrestad, automatisk diskvalifiserende for å mene noe om en sak som vil berøre svært mange mennesker? Eller er det Volds høyere tanker om egne attributter som 3-årig lobbyist for å flytte skolen utenfor boligsonen og inn i et område regulert til industri, som betyr noe?

Kanskje noen bør spørre spørsmålet: “Hvorfor gidder noen fra Eigersund å bry seg om hva som skjer i Hå kommune, når det ikke berører dem selv?”. Hvorfor investere tid og krefter i å delta i en debatt som er forhåndsprosedert, nærmest som et politisk bestillingsverk for plassering av ny skole?

Mitt opprinnelige innlegg i Jærbladet 11.11.22 ble sendt inn med bakgrunn i saken om plassering av ny skole på Vigrestad. Jeg hadde forventet å skape debatt i lokalsamfunnet. Det var ventelig at det ville bli stilt spørsmål om mine motiver i saken. Så hvorfor engasjerer jeg meg, selv om jeg ikke er “verdig”? Jeg ønsker det beste for fellesskapet (flertallet). 

Og for at det beste beslutningsgrunnlaget skal foreligge, og det beste valget skal tas, må alle sider belyses. Det må gjøres en konsekvensutredning for valg av plassering, der vektede kriterier ikke på forhånd favoriserer den ene kontra den andre, men er objektivt målbare. Fra Eigersund eller ei, så er det lett som fagperson å kjenne at problemstillinger som Vigrestad står ovenfor i disse dager, engasjerer så mye at det brenner i fingrene.

Sånn, nå har jeg redegjort litt for hvorfor jeg, som en utenforstående, mener noe. Så over til saken igjen.

Det at idrettslaget ikke direkte har noe med saken å gjøre kan veldig godt være, men når en leser saksdokumentene fra kommunen kan det fort gi en utenforstående et slikt inntrykk, da dette virker å være det sterkeste argumentet for løsningen ved alternativ 3.

Det er nå slik at barn i skolealder har rett på fri skyss i første klasse om de bor mer enn 2 km fra skolen. Fra 2 klasse så går denne avstanden opp til 4 km. Skoleskyss er noe som dekkes av fylkeskommunen. 

Du tenker gjerne at penger er penger og det er uvesentlig hvor de kommer fra..? Det at Hå kommune har fattet et vedtak som sikrer dette ut over 2 klasse, er noe som er en særordning for Stokkelandsmarkå, noe som er en kostnad som pålegges alle beboere i Hå kommune over kommunebudsjettet.

Hva angår argumentasjonen knyttet til Motland og Bø skule i Hå, så er ikke disse slik jeg ser det særlig sammenlignbare med alternativ 3 på Vigrestad: Begge disse er omkretset av boliger, der folk bor tett på. Her har beboerne også direkte innsyn til skoleområdet, der det er mye gående og kjørende forbi, som da ivaretar den sosiale sikkerheten. 

For Vigrestad alternativ 3 finnes ikke tilsvarende situasjon, en er avspist med en tomt innerst i en blindvei, ut mot et jorde. Jeg og familien er selv fra tid til annen på både Motland og Bø skule. Vi drar på søndagsturer dit, da disse skolene har kjekke uteområder, og ligger i fornuftig gåavstand fra sentrum. På Ogna er vi ofte. 

Her er skolen plassert svært nær hva en kan kalle en sentrumskjerne. Bygda virker å stortrives, og er attraktiv for nyinnflyttere. Hå kommune har gjort svært mye rett på skolefronten de siste ti år. Det er ingen grunn til å gjøre helomvending og tulle det til på Vigrestad.

Eksisterende skoletomt er i hovedsak regulert til formålet, og en kan med enkle plangrep sikre en ny skole. Tomten for alternativ 3 er ikke planmessig grei. I plankartet for gjeldende plan er det satt av areal til “videregående skole”. Det kan ikke uten videre bygges noe som ikke er nettopp dette. En planprosess for å få alternativ 3 byggeklar, vil mest sannsynlig ta minst 1 år fra varslet oppstart.

Det finnes lover og forskrifter det er forventet at en skal forholde seg til innenfor planlegging, og ny skole på ny tomt på Vigrestad bryter med de fleste av dem. Dermed kan jeg ikke heller stå på sidelinjen og se på, uten å si fra.

Les også

Ny skule og ny struktur på Vigrestad